I disse dager planlegger Oslos kollektivfirma, Ruter#, en stor gjennomgang av hele måten de gir informasjon til byens reisende. Skilter skal byttes ut, bussruter skal døpes om, t-banen bytter navn til metro, og det hele skal støpes om i en ny skje for å gjøre det lettere for folk å komme seg rundt. For folk som sjelden eller aldri er i Oslo vil dette være til stor hjelp, ettersom informasjonen du finner om kollektivtransport i Oslo i dag er ganske uoversiktlig. Men sett at du er ny i Oslo, du møter et flott og oversiktlig kollektivnettverk, hvordan vet du hvor du skal ta det? Hva hvis du vil shoppe? Finne et hotell? Se hvor alle museene er? Se om det er noe spennende som går på Operaen? Og hvordan man kommer seg dit? Da må du navigere gjennom en skog av nettsider. En tur inn på en reiselivsguide for å finne ut hva man kan gjøre, så inn på gulesider for å finne ut hvor det ligger, så inn på en annen side for å finne åpningstider, og så inn på trafikanten for å finne raskeste rute. Dette er kanskje vel og bra hvis du sitter hjemme foran datamaskinen, men hva hvis du er ute og går i byen? Det finnes en stor mangel på oversiktelig og enkelt tilgjengelig informasjon over hva som finnes i byens gater. Hvorfor er det slik og hvordan påvirker det de som driver butikk i sentrum?

Kontrasten blir stor hvis man går inn i et hvilket som helst stort kjøpesenter. Her møtes man av store, flotte kart, hvor man kan se nøyaktig hvor alle butikkene og tilbudene i senteret ligger. Vil du handle klær? Da titter du under ”Shopping” i butikkoversikten, finner butikken du vil ha, og ser hvor det er på kartet. Vil du spise? Senteret har 20 restauranter som ligger her, her og der. Enkelt og greit. I noen sentere har man tatt det enda lengre, og satt ut elektroniske informasjonsterminaler med interaktivt kart, og søkefunksjon for butikker. Et eksempel på dette ser man i verdens største kjøpesenter, Dubai Mall, i Dubai. Plassert rundt om kring i senteret finner man flotte touchscreenskjermer hvor du enkelt kan finne fram til det du trenger. Under hver butikk har man beskrivelser og bilder. Klikker du deg inn på kinoen ser du program og priser. Det samme programmet kan man også finne på hjemmesiden deres.


Enkelt og greit å finne fram til det du vil ha på infoterminalen i Dubai Mall.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005.

Det finnes noe lignende for norske byer allerede, kartet på gulesider.no. De har prøvd seg på dette, men fortsatt finnes det en del mangler. Man kan finne adresser, t-banestasjoner, og et brukervennlig kart, men problemet er at man må fortsatt vite hva man skal søke etter for å finne noe. Noe som enkelt nok betyr at du må ha hørt om det du leter etter fra et annet sted før du kan finne det. Det blir derfor vanskelig å bruke siden til å oppdage nye ting. Søker man f. eks på ”Klesbutikk, Karl Johans gate” får man opp 4 butikker, selv om det finnes minst 20 på hele gaten, enda flere hvis man teller med Paleet og Eger. Hvis man klikker på en T-banestasjon kan man få en link til en PDF fil med rutetider, men denne informasjonen er ikke integrert med en søkefunksjon på nettsiden. Buss, trikk og togtider glimrer med sitt fravær.

Tenk om vi hadde et system i Oslo som lignet litt på det man finner i Dubai Mall? Et program du kan finne på internett, på iPhone, og på inforterminaler med touchscreen rundt omkring i byen. Et sted hvor du enkelt kan finne fram til alt som finnes av butikker, underholdning, tjenester, kontorer, og så videre i Oslo gjennom et par enkle søk og tastetrykk. Et nettsted/program med et interaktivt kart over hele byen, hvor du bare ved å klikke på en bygning kan se hva som ligger der, og hvordan raskeste måte å komme deg dit på er. Dette ville ha hjulpet både nye besøkende i Oslo, og folk som har bodd der i mange år.  Men kanskje viktigs av alt, det ville ha gjort Oslo mer konkurransedyktig som handelssted i forhold til kjøpesteder i forstedene.


Fra hjemmesiden til Dubai Mall. Leter du etter noe, er det bare å lete gjennom de forskjellige kategoriene.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005.

I løpet av de siste 50 årene har investorer og firmaer bak store varehus og kjøpesentre brukt store summer på forskning om omgivelsespsykologi. Mye av denne forskningen brukes aktivt i planleggingen av nye store kjøpesentre. Nye prosjekter legges opp slik at de skal bli behagelige, oversiktelige, og lette å navigere. Samtidig har veldig lite av denne tankegangen sunket inn hos de som er ansvarlige for byene våre. Skal du finne fram i en Norsk by for første gang må du være lokalkjent. Skal du finne fram i et kjøpesenter, vel, det er stort sett ikke noe problem.

Etter å ha reist mye selv fant jeg at hvis du er i en ny by og må kjøpe noe, så er den desidert enkleste måten å få tak i det på å stikke til nærmeste kjøpesenter. Hvis ikke risikerer du å måtte traske rundt i timevis for å finne det du leter etter. Jeg mistenker at for mange som kommer til Oslo for første gang, blir opplevelsen den samme. Den enkleste måten å shoppe på blir å bare stikke inn på Oslo City, Byporten, eller Aker Brygge. Hvis du virkelig skal shoppe tar du deg kanskje en tur til Norges største kjøpesenter, Sandvika Storsenter. Her vet du at de har alt, du vet at du kan finne det, og du vet at du slipper å gå rundt og lete.

Hvis Oslo skal styrke bylivet og handelsstanden i gatene, trekke folk vekk fra utkantsentre som Sandvika og Vinterbro, og vokse som en attraktiv turistby er noe av det viktigste de kan gjøre å så fort som mulig få på plass et skikkelig interaktivt informasjonssystem du kan finne på internett, på mobilen og på gaten. Dette er et relativt billig grep som vil gi store resultater med få kostnader.

Systemet burde bygge på et stort interaktivt kart over hele byen, som i praksis ville vært en blanding av kartet i Dubai Mall, kartet på gulesider.no, og trafikanten.no. Reiseruter, kollektivlinjer, og informasjonsbobler burde kunne vises direkte på kartet. Man burde også ha et søkesystem hvor man kan finne fram til alt som finnes i Oslo. Butikker, kinoer, kontorer, helsetjenester, og så videre. Når man har funnet fram til det man vil ha, vil programmet vise deg hvordan du kommer deg dit.

Alle butikker, tjenester, osv som er representert på kartet burde også få sin egen ”profil” som vises i informasjonsboblen som kommer opp når du klikker på deres bedrift på kartet. Denne profilen burde fungere litt som en webside, hvor de selv kan bestemme utseende og innhold. En kino vil kanskje vise filmprogram, et museum vil legge ut åpningstider, en butikk vil kanskje vise tilbud, og et offentlig kontor vil legge ut litt info om hva de driver med.


Et photoshoppet eksempel på hvordan et informasjonssystem for Oslo kan se ut.

Hvordan vil dette fungere i praksis? Si for eksempel at du er en mann fra Trondheim som er på businesstur til Oslo. Du ankommer Oslo S og lurer på hvor hotellet ditt er. Da bare finner du deg fram til nærmeste infoterminal. Med et klikk på skjermen lyser et stort kart over Oslo opp. Du taster inn navnet på hotellet ditt, og programmet viser deg hvor det ligger. Du klikker på hotellet og en informasjonsboble med hotellets profil kommer opp. Her kan du se bilder av hotellet, åpningstider, og priser. Nederst i boblen er det en link som ber programmet vise deg raskeste reiserute. Klikker du på den ser du f. eks T-bane, trikk, buss, raskeste gangrute, eller en kombinasjon. Du kommer på at du trenger en ny koffert, så du klikker deg inn på søkemenyen, velger kategori ”Shopping” så ”Bager, vesker og kofferter” så ”Område: Oslo Sentrum”, og programmet viser deg alle de nærmeste butikkene på kartet. Du klikker på en butikk på Karl Johans Gate, og får opp bilder av butikken, link til butikkens hjemmeside, noen nye tilbud, en kort beskrivelse, samt en link hvor du kan få raskeste reiserute. Så tenker du at du vil ha deg noe å spise før du drar til hotellet. Da bare klikker du deg inn under ”Mat” på søkemenyen, så ”Restauranter”, så f. eks ”Kategori: Kinamat”, ”Prisklasse: middels”, ”Område: Oslo Sentrum”, så kommer alle de nærmeste kinarestaurantene opp på kartet.

Over de siste 40 årene har kjøpesentrene mange steder tatt over posisjonen som handelssted og møteplass som Norges torg, gater og bysentere pleide å ha. Mange mener at dette er en naturlig utvikling, at kjøpesentre representerer fremtiden, mens butikker i bygater er fortiden. Dette er ikke riktig. Byen og det offentlig rom har utrolig mange fantastiske kvaliteter som absolutt er verdt å ta vare på. (Flere enn jeg kan skrive her, men jeg anbefaler alle å lese ”City: Rediscovering the center” av William H. Whyte). Det viktigste er kanskje det at byen er åpen for alle. Uansett hvordan du ser ut, hvilken sosial status du har, og hvordan du oppfører deg har du rett til å oppholde deg i byen så lenge du vil, enten du skal handle eller ikke. I et kjøpesenter vil ledelsen helst at du skal komme deg ut hvis du ikke har et ærend. Et kjøpesenter er ikke et offentig rom, det er et privat rom, og det betyr at eierne kan bestemme hva som skal foregå der. Du kan ikke holde en demonstrasjon i et kjøpesenter, du kan ikke opptre som gateartist i et kjøpesenter, og du kan ikke dele ut flyers i et kjøpesenter. Ikke uten tillatelse fra ledelsen. Disse utrykksformene er avhengige av at vanlige mennesker er til stede og ser på. Ingen står og holder en demonstrasjon ute i skogen. Hvis gatene er tomme for vanlige mennesker, hvem skal da være publikum?


Bogstadveien er en flott bygate, men hvordan skal du vite hvor alle de forskjellige butikkene ligger?
Billde: © 2007 Bjørn Erik Pedersen

Så når byen har så mange gode kvaliteter, hvorfor er kjøpesentrene da bitt så populære? Grunnen til at kjøpesentre er blitt så populære er bare at de har klart å være mer konkurransedyktige. Det er rett og slett lettere å handle i et kjøpesenter enn i et av dagens byområder. Sentrene er kompakte, oversiktelige, har alt du trenger, og du kan kjøre bilen helt inn. Dette har ført til at det er blitt mer attraktivt for butikker og kjeder å etablere seg i sentere. Hvis du etablerer en butikk et senter er du nesten garantert kunder, mens det medfører adskillig større risiko å etablere seg i en bygate. Årsaken til dette er at byene rett og slett ikke har greid å henge med i utviklingen. Dette fører til at folk flest drar til sentrene for å handle. Der investorer og utviklere bak senterkjeder og varehus har brukt millioner på forskning på omgivelsespsykologi rettet mot å gjøre handling enkelt og effektivt, har lite av denne utviklingen sunket inn hos politikere og byplansansvarlige. Norske byer fungerer stort sett som de gjorde for 100 år siden. Det er på tide å innse at man må gjøre noen forandringer. Norske byer må beholde det beste fra byen, samtidig som de lærer av kjøpesentrene. Et av de enkleste og mest effektive trekkene man kan gjøre er å få på plass skikkelige informasjonssystemer over alt som finnes i sentrum, for å gi investorer som ønsker å etablere en butikk i Oslo et annet sted enn Karl Johans gate eller Bogstadveien mer sikkerhet. Bare da kan vi få flere handlende til å ta turen til sentrum for å gjøre innkjøp. Hvis ikke kan vi risikere at livet forsvinner fra byen, og at vi dermed mister det offentlig rommet og livet som byen representer.


Alle bilder er publisert etter tillatelse fra respektive rettighetshavere

 

En slik overskrift ville for 15 år siden medført fliring, himling med øynene og nedsettende kommentarer i det meste av landet. I Drammen ville man sett skamfullt ned i bakken. Sånn er det ikke lenger. Tanken på Drammen som en fremtidsby er ikke lenger mer fjern enn tanken på noen anne norsk by som det samme. Kanskje til og med litt mer realistisk, med tanke på den utviklingen Drammen har vært gjennom de siste to tiårene.

Det startet med å få vekk kloakk fra Drammenselva, fortsatte med å få gjennomgangstrafikken ut av sentrum og har fått sin foreløpige kulminasjon i den meget vellykkede (pågående) byutviklingen på Grønland/Union-området.

Det er særlig to områder som nå er interresante i utviklingen av det fremtidige Drammen: Det ene er fjordbyplanene på Lierstranda, som jeg vil komme tilbake til, og det andre, mer aktuelle er Strømsøområdet.

Tidlig i 2010 ble over 40 forslag til det som het idékonkurranse for Strømsø sentrum stilt ut i den gamle jernbanestasjonen (som forøvrig er planlagt opppusset og brukt til sitt opprinnelige formål igjen). Vinnerforslaget ble kåret den 19. april, og viser tydelig hvilken retning byutviklingen bør ta. Forslaget fra Norconsult og Alliance Arkitekter, ”Look to Strømsø”, innebærer en fortetting av området med ca 150%, en stor grad av bilfrie gater, bedre tilknytning til elva og solcellepaneler for å produsere strøm. (Forslaget er supplert av 3 andre forslag med gode elementer som bør tas med i den videre prosessen.) For en utålmodig urbanist skulle helst hele prosessen vært overstått og spaden satt i jorda i går, men sånn er det aldri. Byutvikling er en langsiktig prosess, og man regner ikke med at man vil se de store endringene før om 5-10 år. Det endelige prosjektet som til slutt skal bli fremtidens bydel, bejublet og prisbelønt over hele Europa, må bli et prosjekt alle berørte (kanskje særlig grunneiere) føler eierskap til. Og sånt tar tid.

Vinnerforslaget Look to Strømsø
foto/ill: Norconsult, Alliance Arkitekter

Det andre prosjektet, Fjordbyen på Lierstranda (rett over kommunegrensen til Lier) er mer usikkert om blir realisert. Det er mange hindre som skal overkommes før det nåværende havneområdet blir hjem for opptil 5000 mennesker. Men uavhengig av om Lierstrandaplanene faktisk blir realisert er det flere gode ideer å ta med seg fra den foreløpige planleggingen. For det første er området planlagt med passivhus og obligatorisk tilknytning til fjernvarme (noe som burde være en selvfølge ved alle nye utviklingsprosjekter av en viss størrelse). Et annet veldig interresant grep er hvordan man ser for seg parkering/bilbruk kontra sykkel og kollektivløsninger. Et ”problem” er at det å bruke bli er veldig mye enklere og mer komfortabelt enn sykkel/buss/tog. I veldig mange nye boligbokker er det heis rett ned i parkeringskjeller, noe som gjør det både behagelig og lettvint å ta bilen fremfor å gå til nærmeste holdeplass eller stasjon. Grepet man vurderer på Lierstranda er å samle alle parkeringsområder i tilknytning til kollektivknutepunktet. Videre ser man på muligheten for at alle parkeringsplasser er til utleie framfor å følge med bolig, slik at bilbrukere lettere kan velge bort bilen hvis en annen livssituasjon tilsier det.
Dette er kanskje ikke revolusjonerende tanker, men enkle grep (som forutsetter sterkt medvirkning fra planmyndigheter) som kan stimulere til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og sykkel.

Lierstranda sett fra sør
foto: Lier Kommune

Velkommen til fremtidsbyen Drammen!

Lenker:
Drammens Tidenes dekning av prisutdelingen

Miljøvernminister Erik Solheim snakker om byutvikling under prisutdelingen
Utdrag fra juryens begrunnelse ved juryformann Ellen Hellsten

Yimby ser svært positivt på initiativet til å fortette tomtene rundt operaen som vi anser å være de aller beste i Oslo, vi er spesielt fornøyd med at biblioteket blir tilgodesett med en slik god plassering. Vi er av den oppfatning at bærekraftig byutvikling innebærer svært høy tetthet i området rundt hovedstadens største kollektivknutepunkt, spesielt felt A9 og B1 bør tåle høyder som avviker fra bjørvikaplanens prinsipp om nedtrapping mot fjorden, men som heller strekker seg mot Barcodebebyggelsens høyder.

Det er viktig å hindre at området blir for monofunksjonelt, derfor er større arealer enn skissert ønskelig. Antall boliger og serveringssteder er spesielt viktig sørge for liv utover ettermiddagen. Boligene får svært gode boforhold og parken sør for operaen vil være svært tilgjengelig for beboererne, leilighetene bør derfor også ha en viss størrelse slik at også barnefamiliene kan utnytte denne gode beliggenheten.

Bebyggelsen bør ha god arkitektonisk kvalitet og variasjon med korte fasader. Dette vil trekke mennesker nedover av nysgjerrighet, og det må sees på som et mål at publikum opplever strekningen til museet, gondolbanen og parken som en spennende transportetappe. Operaens lange fasade langs elven illustrerer godt hvor viktig dette er på østsiden av elven for å ikke skape en monoton canyon, men heller et dynamisk, men tydelig byrom. Lameller av den type som Lambdas vinnerutkast legger opp til er ikke fordelaktig for et slikt viktig byrom og ubrutte kvartaler er eneste gode bygningstype. Yimby ser for seg kvartaler hvor enkeltbyggene varierer i høyde med enkelte slanke tårn og enkeltbygg ned mot 3-etasjer for å skape gode boforhold.

Motivasjonen bak Munch-tårnet er at dette skal være et av Oslos store attraksjoner og et tydelig landemerke i Bjørvika. Dette er en rolle som vil bli svekket dersom bygget blir lavere, tvert imot mener vi at byggets lokalisering og design ikke alene skaper landemerket. Bygget bør slankes for å ikke stå i veien for siktlinjen fra bispekilen, men det bør også bli betydelig høyere. Hvis Munch blir bjørvikas høyeste tårn blir bygget desto mer populært blant publikum og Munch får den plassen de trenger selv med slankning i fotavtrykk.

Yimby støtter grepet bak Diagonalgaten og broen til Sørenga.

Yimby synes etatens initiativ er godt, og er enig i at det på tross av mange uklarheter rundt fremdrift for ulike kollektivtiltak i området, er viktig å la området utvikles. Et av hovedformålene for planen bør uansett, etter vår mening, være ikke å begrense kollektivknutepunktets vekstmuligheter for fremtiden.

Yimby synes ikke området bør være avhengig av urealistiske veiforbindelser, med områdets gode kollektivdekning bør sterk fortetting gjøres uavhengig av en eventuell ny Ring1-tunnell. Trafikknettet bør heller i første omgang neddimensjoneres for å senke biltilgjengeligheten og øke myke trafikanters krysningsmuligheter. Yimby synes prinsipper fra Carl-Berners plass bør brukes på Ring 1. Indre by er kollektiv, og gang og sykkelbyen - derfor bør det ikke etableres nye tunnelsnarveier for å nå indre by. Kommunale samferdselsmidler bør heller benyttes for å øke kollektivtransportens fremkommelighet. Yimby stiller seg positiv til at Nylandsbrua reduseres bit for bit, i første omgang ned til nytt kryss med Schweigaards gate.

Yimby mener det bør være muligheter for å beholde trikken i Schweigaardsgate selv når etableringen av trikken i Bjørvika er realisert, da det er allerede 2 linjer som trafikkerer strekningen mot Ekebergbanen. Fremtidige linjer som Fjordtrikken og Kværnertrikken vil bare ytterligere aktualisere et behov for 2 traséer gjennom området. Etter hva Yimby forstår er begrunnelsen for å fjerne trikketraséen i Schweigaardsgate motivert av et ønske om større arealer for Vaterland bussterminal. Ved en flytting vil ikke disse ekstra arealene lenger være påkrevd.

Når det gjelder bussterminalens fremtidige plassering synes Yimby det er betenkelig at områdeprogrammet legges ut for høring før Ruters rapport er offentliggjort. Etter Yimbys syn bør en bussterminal kunne lokaliseres under Christian Fredriks plass og Opera-allmenningen nord for Dronning Eufemias gate, med nedfarter for busser knyttet til kollektivtrasseen i nevnte gate. Dette vil gi en god trafikkflyt, og knytte terminalen til hovedaksen i den nye sentralstasjonen. En slik løsning bør også tenkes løst med et areale for bussterminering på sydsiden av Dronning Eufemias gate, der mye undergrunnsareale kan tenkes utnyttet under det fremtidige vannspeilet og kanskje også Deichmanske bibliotek.
Om ROM eiendom ser det mulig å anlegge et underjordisk parkeringsanlegg, kan ikke Yimby se noen grunn til at en underjordisk busstasjon ikke skulle være like aktuelt i området. Et nytt parkeringsanlegg må sees som mindre viktig, og Yimby ønsker ikke å spekulere i hvor dette kan lokaliseres.

Yimby syns det er rett av etaten å ønske sette krav til antall dører og makslengder på ubrutte fasader. Dette er tiltak som vil gjøre område mer attraktivt å bevege seg i. Innføring av boliger er også veldig positivt. Yimby mener et velfungerende område må ha en god miks av funksjoner, derav også boliger.

Yimby mener Akerselven bør åpnes opp så langt det lar seg gjøre i første omgang, det innebærer en åpning gjennom Galleri Oslo og Brevsentertomta. Ved en overgang av sporområdet, mener ikke Yimby at en åpen kulvert er umulig å gjøre attraktiv, men Yimby mener likevel at etaten og elveforum bør se på muligheten for å trekke den opp i dagen ved pumping. Et annet aspekt er at man bør i like stor grad se på hvordan man ser for seg å ”trekke” fotgjengerne gjennom området på samme måte som elven, for å trekke byen over sporområdene, både i et kort og langt perspektiv. Kan turistene og folkemassene fristes til å følge elven fra Bjørvika og nordover? Det må være et mål å jobbe videre mot.

Når det gjelder lokk over sporområdet og ombygging av sentralstasjonen mener Yimby det er rimelig å avvente Jernbaneverkets utredning for kapasitetsøkning før eventuelt klarsignal og løsning velges. Etter Yimbys mening er en senkning av hele jernbanens sporområde ønskelig, da dette vil løse opp mange av flokene skapt av Kote-9-bebyggelsen og gi bedre muligheter for en integrering av bydelene nord og sør for sporområdet. Dette er det eneste av de nevnte alternativer vi tror vil kunne holde seg i et lenger tidsperspektiv enn 50 år, dersom en ser utviklingen av byen totalt sett i dag. Begrensninger for tetthet og kvalitet på uteareal ved nybygging på lokk over sporområdet (som foreslått i charetten) bør sees i sammenheng med mulighet for realisering av senkning av jernbanen, og etaten bør etter Yimbys syn strekke seg langt for å få gjennomført en slik mulighet på samme måte som boliginnføring i kvadraturen, da en tett by i sporområdet nødvendigvis er mindre negativt enn å videreføre dagens situasjon. En slik by vil kunne være et internasjonalt utstillingsvindu for miljøvennlig byutvikling, og gjenskapning av et bymiljø her vil kunne være en enda større image-endring for byen enn til og med Fjordbyen. Kanskje kunne et prosjekt for barnefamilievennlig byutvikling være interessant, med kvartalsbebyggelse med store og skjermede innergårdsarealer være spennende, i en by hvor særlig single, par og nyetablerte dominerer. I tillegg vil området kunne spille på nærliggende grøntarealer i Bjørvika, Middelalderparken, og særlig en forbedret Vaterlandspark.

Også i Schweigaards gate bør det åpnes for flere boliger, og ikke bare kontorbygg, slik som så langt er bygget og planlagt. Dette vil i større grad kunne legge til rette for at fotgjengerne kan ”ta tilbake” gaten, og vil være med på å gjøre gaten mer innbydende, kombinert med et mykere trafikkbilde, med flere krysningspunkter og gangakser for gående og syklister som reiser gjennom Schweigaards gate i dag.

Høyhus mener Yimby er ønskelig i hele planområdet med begrunnelse i estetikk og høyere utnyttelse spesielt i form av flere boliger. Selv etter etatens argumentasjon og et nedtrappingsprinsipp ser ikke Yimby argumentet for å begrense tilliggende områder til 30 og 42 meter. For en god fjernvirkning av høyhusgruppen, bør det heller tilstrebes flere høyder fra 50 til 90 meter. Det bør også sees på muligheten for å gi bydelen et signatur-tårn med svært gode arkitektoniske kvaliteter som kan strekkes høyere enn Plaza for å gi en god "Mont St. Michel-effekt" istedenfor at skylinen trappes opp mot en mer eller mindre massiv klump slik det vil bli med disse to bygg som høyeste i gruppen. God høyhusutforming innebærer kreativ utforming og spir/krone gir bygg gode kvaliteter i skylinen. Det er etter Yimbys mening ønskelig å gi høyhus ytterligere høyde hvis de kan tilføre skylinen slike kvaliteter, et høyhus av type ”brunost” er ikke ønskelig, slankhet og variasjon i former som trekant, sirkel kvadrat er ønskelig i tillegg til variasjon i fasadematerialer og topp (avslutning mot himmelen). Det er etter Yimbys mening ønskelig å etablere prinsipper som gir tilstrekkelig variasjon innenfor høyhusgruppen på samme måte som Barcode er gitt. Yimby mener tilgrensende historiske områder slett ikke vil bli forringet av moderne høyhus, dette er derimot kontraster som komplimenterer de eksisterende historiske bebyggelsesmønstre i Oslo Sentrum.
I bildevedleggene har vi med utgangspunkt i charette-prosjektet ”portal”, tegnet inn forslag for videre utvikling av høyhusrekken rundt Oslo S.

Yimby mener også at knutepunktet som detaljhandelsområde er ønskelig å videreutvikle for å konkurrere med Akershus’ store kjøpesentre som i utvalg og størrelse kan trekke kunder fra miljøvennlig transport til bilkø og parkeringshus hvis ikke Oslo S området holder tritt med utviklingen. I et slikt hensyn bør det sees på nye gågate-/handlegateakser fra Oslo S i nye retninger.

Også lyssetting må sees som viktig i Oslo S-området. I dag skaper mange lukkede gateplansfasader et mørkt gatebilde, i tillegg til at området nå og i de nærmeste år vil huse ”transportettaper” i form av lange broer og underganger. God lyssetting med sterkt, hvitt lys skaper en helt annen intimitet enn det industrielle oransje lyset som brukes som gatelys, og vil med god sannsynlighet gjøre området mindre attraktivt for skyggevirksomhet og hærverk.

Yimby ønsker for øvrig Plan og bygningsetaten lykke til med videre saksbehandlingsarbeid i et komplekst område, og håper at våre innspill vil bli tatt med i det videre arbeidet.

Bildevedlegg(2):
Mulig plassering av høyhus over sporområdet

Mulig fremtidig siluett

Det foregår for øyeblikket en heftig diskusjon om Oslos nye byutviklingsprosjekt, Bjørvika, sin framtid. Selv om det helt siden arkitektkonkurransen har vært misnøye i mange deler av befolkningen fikk denne misnøyen en ny ventil da Riksantikvar Jørn Holme gikk ut mot det nye Munch Museet og den planlagte bebyggelsen på Kongsbakken, med den begrunnelse at siktlinjen fra Middelalderparken mot Akershus festning er historisk viktig og bevaringsverdig. Han har fått støtte fra mange hold, og det virker som at felles for all støtten er ønsket om å begrense utviklingen i Bjørvika i kraftig grad. Folk mener at det bygges for mye og for høyt, og særlig det planlagte Munch museet, Lambada og Operakvarteret, tidligere kjent som Barcode, får svi.

Det mange kanskje ikke er klar over er at det for øyeblikket foregår en lignende diskusjon i vårt nabolands hovedstad, nemmelig Stockholm. Der har en planlagt byutvidelse, Norra Station, skapt heftig debatt. Sentralt i debatten ligger to planlagte høyhus, et par tvillingtårn ved navn Tors Torn. Det hele startet da en kvinne under pseudonymet Ester Sand lanserte en underskriftskampanje mot utbyggingen. Begrunnelsene som ble gitt var at tårnene ville komme til å kaste skygge over det historiske byområdet Röda Bergen, og at Röda Bergen selv skulle utvikles. En kort titt her: http://www.yimby.se/2009/12/pressmeddelande-yimby-syn_847.html viser at påstandene rett og slett ikke var riktige. Dessuten viste det seg at ”Ester Sand” selv var boende i Röda Bergen, noe som stiller spørsmål om motivet for underskriftskampanjen var byens beste, eller hennes egen utsikts beste. Men selv om dette ble fastslått er fortsatt mange folk imot utbyggingen. Mange mener at tårnene er for høye og derfor ikke passer inn i Stockholms historiske miljø og skyline, og at det hele vitner om vanvittige ”manhattan drømmer”.

Hvis vi tar som et eksempel en av protestgruppene mot Bjørvika i Norge, ”Tilhengere av Riksantikvarens innsigelser mot Bjørvika”[1], som har 3000 underskrifter og 5300 medlemmer i en Facebook gruppe ser vi at de står for følgende:

Tilhengere av riksantikvarens innsigelser i Bjørvika skrev:

Vi som er enig med riksantikvar Jørn Holme at det ikke skal bygges for høyt og for mye i Bjørvika. Vi som slutter oss til Oslo Byes Vels høringsuttalelse. Vi som er i mot at landskapsamfiet ødelegges, ved å sette opp høyhus i strandkanten. Vi som vil redde Fjordbyen og stoppe Bjørvikamuren. Vi som vil ha en utbygging tilpasset Oslos topografi, kulturhistorie og særegenhet. Vi som vil ha en helhetlig byplanlegging, en utbygging vi kan være stolte av, og som vi med god samvittighet kan overlevere til kommende generasjoner. Vi som vil at politikere og bygningsmyndigheter må stoppe opp og tenke gjennom det hele på nytt.

Disse punktene er stort sett representative for det mange av motstanderne mot Bjørvika mener om utbyggingen. Hvis vi ser nærmere på disse punktene ser vi at av 8 punkter handler så mange som 7 kun om estetiske hensyn. Det ene punktet som er inne på noe annet er at de ønsker en ”helhetlig byplanlegging” men her blir det ikke spesifisert hva en helhetlig byplanlegging innebærer.

Det er dette som er likheten mellom debatten i Oslo og Stockholm. Det eneste som diskuteres er hvordan sluttresultatet kommer til å se ut, mens det er en kraftig mangel på debatt om hvordan området faktisk kommer til å fungere. Veldig mange snakker om høyde, overflatearkitektur og volum, mens det virker som at de gode argumentene for hvorfor utviklingen er lagt opp slik den er sjelden nevnes. Hvis Bjørvika gjennomføres slik planene var lagt opp, vil området når det er ferdig huse 20,000 arbeidsplasser og 5000 mennesker i et område som ligger i gangavstand til Norges største kollektivknutepunkt, Oslo S. De som bor og jobber der vil ha direkte tilgang til kollektivtransport som med flytoget enkelt og bilfritt kan bringe dem til alle steder i både Norge og resten av verden. De vil også ha gangavstand til et bredt utvalg shoppingtilbud. I tillegg til det som allerede ligger i nærområdet, som Oslo City, Byporten, Karl Johan, og småbutikkene på Grønland, planlegges det et stort antall butikker, kafeer og restauranter i gateplan på selve området. I tillegg til det kommer alle de diverse kulturinstitusjonene som skal bygges. Når man legger sammen alt dette vil totalt rundt 30,000 mennesker ha tilhørighet til området, et folketall som tilsvarer innbyggertallet i Norske byer som for eksempel Hamar, Halden eller Moss.[2] Det samme er tilfellet på Norra Station i Stockholm, hvor rundt 5000 boliger og 30,000 arbeidsplasser skal bygges med en tetthetsgrad som er enda høyere enn Bjørvika.[3] Ved å bygge med lav tetthetsgrad, noe som hadde ført til at mye av bygningsmassen ville ha måtte bli bygget andre steder hadde man fått mye mindre utbytte av beliggenheten, noe som vil føre til flere reiser og høyere utslipp av klimagasser.

Så hvorfor er det slik at når utviklingen tydeligvis har så mange positive effekter, at mange velger å overse dette og heller angripe de estetiske delene av utviklingen? En mulighet er at folk rett og slett ikke har nok informasjon om byplanlegging, og at skillet mellom arkitekt, planlegger, utbygger og folket er for stort. Det er ikke ofte man ser et sympatisk ansikt stå fram og svare på spørsmål og formidle hvorfor området er planlagt slik det er. Veldig mye skjer bak lukkede dører og på lukkede møter og dette skaper selvsagt frustrasjon.

København er en by som har sett en kraftig utvikling over de siste 15 årene. En ny metro har blitt bygget, flere nye byområder som Islands brygge og Ørestad, har sprunget opp. Snart skal det også bygges en stor ny byutvidelse med flere høyhus på Carlsbergs gamle fabrikk, midt i sentrum, uten at dette har skapt en debatt som ligner på noe av det vi opplever i Norge og Sverige. Noe av denne litt mer åpne holdningen blant Københanvsborgere kan kanskje krediteres til gruppen Copenhagen X. Copenhagen X er et prosjekt under Dansk Arkitektur Center som jobber med å formidle byutvikling og arkitektur til alle som er interesserte. I tillegg til å arrangere informasjons- og debattmøter tar de folk med på byvandringer. [4] Det de oppnår er at de skaper dialog og dermed forståelse mellom mannen i gata og fagfolk. Folk får informasjon om det som bygges og hvorfor det bygges og stiller derfor sterkere til å delta i debatten.

Det viktigste vi kan gjøre i Oslo for å jobbe for å skape en fruktbar debatt som er basert på rasjonelle argumenter og tanker er først og fremst å informere folk på en åpen og forståelsesfull måte om de faktaene som ligger bak byplanleggingen. Først da kan vi håpe at vi får et saklig debattmiljø hvor diskusjonen handler om hva som faktisk fungerer, og ikke bare hvordan ting ser ut. For til slutt, hvor viktige er egentlig et par etasjer og siktlinjer hvis Bjørvika i værste fall ender opp som en livløs by som kun har mennesker i gaten fra 9 til 4? Det er kanskje ikke så viktig, for da trenger man i alle fall ikke å legge merke til den.


Kilder:
[1] http://bjorvikasfremtid.blogspot.com
[2] http://www.bjorvikautvikling.no/?mids=0
[3] http://www.stockholmbygger.se/stadsutvecklingsomraden/karolinska-norra-station__26
[4] http://www.cphx.dk/

Norge har fått ny riksantikvar: Tidligere sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, Jørn Holme. Som første gjerning i ny jobb går han løs på byutviklingen Bjørvika står foran. Dette var ikke en veldig spenstig start fra riksantikvaren, ettersom både hans forgjenger og byantikvarer i alle de større norske byene bruker særdeles mye tid på å motarbeide byutviklingsprosjekter.

Gjennom Aftenposten lister Holme opp sine største utfordringer. Mange av påstandene han kommer med er så urimelige og  direkte feil at de fortjener et motsvar.  

•  "Jeg ber Oslo kommune og de statlige eiendomsaktører om å tenke seg om en gang til. Hvis ikke, så tror jeg ettertidens dom vil bli hard."

Oslo kommune har tenkt seg om vel og lenge. Selv etter at reguleringsplanen var endelig godtatt ble det omkamp på grunn av en underskriftaksjon hvor manipulerte bilder spilte en viktig rolle. Resultat: 10.000 kvadratmeter ble fjernet fra Barcode og Visma-bygget ble så forsinket at leietageren trakk seg ut av prosjektet.

At tometeierene er offentlige virksomheter er totalt uvesentlig. NSBs eiendomselskap ROM (som eier 33% av Oslo S utvikling) og HAV, Havnevesenets eiendomselskap, drives begge på kommersiell basis. Pengene som HAV tjener brukes til å utvikle havna andre steder, noe som igjen er en forutsetning for å kunne frigjøre Bjørvika til byutvikling. NSB er et statlig eid aksjeselskap hvor staten tar ut utbytte. Hadde Holme vært politiker kunne han kanskje hatt et gyldig argument, men som riksantikvar er han langt utenfor sitt kompetansefelt.

•  Kunne vi sammen finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?

Hvilken kontakt er det Holme her snakker om? ”Middelalderbyen” han snakker om er middelalderparken, som ikke har hatt kontakt med fjorden på generasjoner. I dag brytes vannspeilet mot vest av betongblokker, en 8-felts motorvei og havneområder. Noen forbindelse til Akershus Festning er i beste fall minimal. Når motorveien er fjernet og området utbygd vil man med enkelhet kunne spasere fra Middelalderparken til fjordpromenaden og nyte utsikten mot sør og vest i fulle åndedrag. Holme kaller allmenningene som forbinder Middelalderparken med fjorden for kikkehull mellom massive blokker. Den enkle løsningen på dette ”problemet” er å flytte seg noen meter, snarere enn hans forslag:
 
•  Kunne de 70000 kvadratmeter bygningsmasse som vil stenge middelalderbyen inne heller bygges et annet sted?

Holme vil altså flytter 4 kvartaler til et udefinert ”annet sted” i Bjørvika. For å illustrere: 70.000 kvadratmeter er nesten halvannen Oslo Plaza (48.000 m2). Riksantikvaren kommer ikke opp med noe eget forslag til hvor denne bygningsmassen skal flyttes. Hvis de ikke skal bygges der de planlegges er det mest nærliggende at de plusses på andre kvartaler i nærheten, noe som igjen betyr økte høyder. Ikke akkurat hva Holme ønsker seg. Dette ville også ført til at man brøt reguleringsplanen, noe som han selv vil kjempe mot med nebb og klør. Disse kvartalene vil bidra til å definere middelalderparken som et byrom. Sånn situasjonen er nå, ender den som nevnt i betongklosser uten noen klar avgrensning.

I den påfølgende debatten mellom han selv og sjef i Plan- og Bygningsetaten, Ellen de Vibe, på Dagsnytt 18 forsøkte Holme å argumenter med at det bare ville være rikinger og noen få firmaer som vil få glede av dette området. Det er nok riktig at det er få lavtlønnede som får råd til å bosette seg i Bjørvika, men det gjelder for alle nye boligprosjekter i alle norske byer. Hvem som bor i, eller har kontor i disse kvartalene er egentlig ganske uinterresant ut i fra et byutviklingsperspektiv. Det som er viktig er hvordan de offentlige arealene på utsiden av bygningene utformes. Dette argumentet for misunnelse hører ingen steds hjemme i denne debatten.

•  Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.

De som satt i juryen for arkitektkonkurransen hadde ikke i sitt mandat å sørge for at forslaget var innenfor gjeldene regulering. Hvis det hadde vært tilfellet ville veldig mange av forslagene både til Munch-museum og til nytt Deichmannske Bibliotek blitt forkastet på et langt tidligere stadium i prosessen. Så lenge Bystyret har fattet et lovlig vedtak om Munch-museet ligger det vel i kortene at Bystyrets flertall også vil vedta en reguleringsendring.

•  Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler jeg allerede nå en ny innsigelse.

Når Holme omtaler å stoppe utbyggingen i Bjørvika som ”Min aller største sak” vitner det om en riksantikvar med lite visjoner for arbeidet sitt. Det er riktig at Bjørvika-utbyggingen er den største byutviklingen i Norge noen sinne, men det må da finnes en masse kulturminner som kunne trenge større oppmerksomhet. Bryggen i Bergen er et godt eksempel i så måte.

Og for å sitere De Vibe, han er nok allerede flere år for sent ute.

Modell av Bjørvika, sett fra nord. Operakvarteret nærmest
Foto: Kjetil Balog


Bjørvikautviklingen er det største byutviklingsprojektet noen sinne i Norge med nesten 1 million nye kvadratmeter bygningsmasse, infrastruktur til mange milliarder kroner og daglig oppholdssted for titusner av mennesker. Rett i hjertet av Oslo.

Debatten om Bjørvika har fram til nå først og fremst handlet om byggehøyder, synsing om arkitektur og hvilke kulturinstitusjoner som bør, eller ikke bør ligge der. Men nå som utviklingen også av den ”vanlige” bybebyggelsen på Sørenga-utstikkeren begynner å nærme seg, og senktetunnelprosjektet er inne i sin avsluttende fase er det på tide å diskutere Bjørvika som det det faktisk er; en utvidelse, og forflyttning av Oslo sentrum mot sørøst.

Mange setter likhetstegn mellom kontorbygninger og lite liv på gateplan. Det finnes eksempler fra hele verden på hvordan kontorgettoer er øde bylandskap etter klokken 4 på ettermiddagen og i helgene. Bjørvika kommer i midlertid ikke til å bli en kontorørken. På ”bygulvet” er det satt av over 10.000 kvadratmeter til handel og servering. Det er like mye som Bogstadveien. Dette kommer i tillegg til alle kulturinstitusjonene som legges dit. I Operakvarteret (tidligere Barcode) skal det bli flere hundre leiligheter. Enten i egne bygg eller som en del av kontorbygg.

Det er ikke til å komme utenom at leilighetene som bygges i Bjørvika blir dyre for de aller fleste. Hovedgrunnene til dette er at, for det første, nybygde leiligheter i Oslo er dyre i utgangspunktet  og, for det andre, tomtene det bygges på er blant de aller dyreste i hele landet. Bjørvika er nemlig et gigantisk spleiselag. Inntektene fra tomtesalget går blant annet til å flytte og utvide havna andre steder. Det er også slik at det er de private/profittdrevne utbyggerne som tar regningen for opparbeidelse av lokalveier, fjernvarmenett, parker også videre. 

Og parker/grøntområder er noe det blir mye av i Bjørvika. I tillegg til promenaden som følger fjorden blir det en rekke parker og allmenninger som skal knytte den nye bydelen sammen med resten av byen. Det er viktig at disse parkene ikke blir for store. For at parker og plasser skal fungere må de avgrenset på noe vis, og de må være intime nok til at de føles trygge og det skapes liv. For store åpne rom gjør det rett og slett utrivelig å være fotgjenger.

Selv om mange syns det bygges veldig tett og høyt i Bjørvika er utnyttelsesgraden (TU) langt mindre enn på Tjuvholmen eller langs Karl Johans gate. Høyeste tillatte gemeishøyde (kotehøyde) er 67 meter. Det var ingen godt funderte argumenter for denne grensen bortsett fra at dette er samme høyde som det høyeste rådhustårnet. Yimby ville ikke hatt noen prinsippielle motforestillinger mot f.eks et 200 meter høyt tårn i Bjørvika. Her, som alle andre steder, ville det vært avhengig av byggets arkitektoniske kvaliteter, samspill med øvrig bebyggelse (store kontraster kan fungere utmerket) og naturligvis hvordan bygningen ville bidratt til folkelivet på bakkeplan. 

Yimby ser med glede på utviklingen av Oslos nye bydel og ønsker alle tidligere kritikere og NIMBYer velkommen til å skifte mening etterhvert som utbyggingen skrider framover.