Utskrift fra www.yimby.no
....

Høringsuttalelse for Krystallklar (Brevsenter-tomta)

Skribenter: Fredrik Andersen og Håvard Hesjevoll
Nedre del av Schweigaardsgate preges i dag av monotone og langstrakte husflater, mye trafikk og svært dårlig luftsirkulasjon. Dette er en uheldig kombinasjon for fotgjengerens opplevelse av gaten. Schweigaardsgate føles som en gjennomfartsåre tilrettelagt for biler. Yimby ønsker at et fremtidig bygg på brevsenter-tomten tar hensyn til disse utfordringene gaten står ovenfor. Det er viktig at fremtidige bygg åpner seg opp mot gaten, i motsetning til dagens situasjon med lange lukkede fasader. Vi vil derfor anbefale å opprettholde gangveiene slik de opprinnelig ble presentert mellom enkeltbyggene på Krystallklarkomplekset, da vi mener at disse vil være med på å sikre en bedre luftsirkulasjon i gaten, vil være med på å føre mer solys ned til gatenivå og vil samtidig bidra til at Schweigaardsgate mister den lukkede følelsen gaten har i dag. De tapte kvadratmetrene her kan plusses på i høyden hvor de ikke vil være på bekostning av gatens trivsel.

Bjørvikas skyline bør sees som en helhet - fra Jernbanetorget til Middelalderparken, og dynamikk i høydeforskjeller og stiluttrykk er viktig, i tillegg til samspillet mellom disse og kontinuiteten i plassering. Brevsentertomten er essensiell i dette, ettersom den;

1. Sett fra fjorden fyller tomrommet mellom Barcode og eksisterende høyhus rundt sentralbanestasjonen og binder dem sammen til et helthetlig inntrykk.

2. Er plassert i det gylne snitt i Bjørvika-skylinen og vil derfor være tjent med et skulpturelt design som kan fungere som et blikkfang, og det er også en passende tomt å plassere et høyere bygg enn omgivelsene.

3. Vil skape et triangel med Posthuset og Oslo Plaza som, hvis gjort riktig, kan føre til at disse eksisterende høyhusene ser mer naturlig ut i bybildet, og også ta visuell oppmerksomhet fra de nevnte høyhusene som kan sies å inneha begrensede arkitektoniske kvaliteter.

Man vil lett kunne oppleve at høybyggene fremstår som en helhetlig mur om man ikke har tilstrekkelig med høydeforskjeller. Samtidig gjør større høydeforskjeller det lettere å akseptere området som en ekspansjon av Oslos bybilde som allerede er preget av høydeforskjeller i den historiske bebyggelsen.

En av idéene bak fjordby-planene var å bringe fjorden til folket. Vi ser det derfor som viktig å bevare siktlinjer fra byen og ut for å skape følelse av tilhørighet med fjorden. Et hvert nybygg vil til en viss grad forstyrre disse siktlinjene, men vi anser det som viktig å gjøre skadene minst mulig. Her kan man tenke seg at to tynne og høye bygg tar hver siktlinje mens to lave tar det dobbelte grunnet sin økte bredde. Dette er noe man har sett i praksis med nabobygget Oslo Plaza der det opprinnelig var planlagt som et slankere tårn, men ble bygd som et langt lavere og bredere høyhus med større
ringvirkninger for omgivelsene i tapt utsikt. Vi tror en bedre løsning er en redistribusjon av byggenes bruksareal ved å vesentlig redusere deres maksimale bredde og tilsvarende øke høyden hvor byggningsmassen er mindre merkbar for byens befolkning.

I forhold til global oppvarming viser studier at byer er langt grønnere og mer effektive i forhold til utslipp pr. innbygger enn omkringliggende spredt bebyggelse  og at kompakte byer er mest effektive. Å bygge i høyden er miljøvennlig fordi kortere avstander fører til mindre transportrelaterte utslipp, man sparer inn på isolasjon og oppvarming i kontrast til å bygge spredt og med mindre enheter, og man nyttegjør seg i større grad av eksisterende infrastruktur. Brevsentertomten er plassert rett ved landets viktigste knutepunkt for kollektivtransport, og man burde ikke kunne tolerere et lavbygg på en slik plassering. Befolkningsvekstprognosene for Oslo tilsier også at sentrum må fortettes.

Som et sammendrag ser vi det som gunstig både med tanke på miljøet og med tanke på byens visuelle utrykk med et høybygg i dette området. Videre ser vi at både byens innbyggere og Schweigaardsgate kan være tjent med et høyere, slankere og mer luftig bygg enn det det foreligger konkrete planer om nå. Vi vil med bakgrunn av dette foreslå opptil 40% reduksjon av byggenes tykkelse og en tilsvarende heving av høyden opp mot 170 meter.

MvH.
for Yimby Norge, Fredrik Andersen

Høringsuttalelse til Munch/Deichman-området i Bjørvika

Skribent: Jørn Hermansen
Først og fremst er det jo museet og biblioteket som skal inkorporeres i den totale reguleringsplanen for Bjørvika. Vinnerforslaget for særlig Munch-museet av Herreros arquitectos har stått høyt i den offentlige debatt helt siden vinnerforslaget ble presentert sommeren 2009. YIMBY ønsker å forsvare et resultat som ligger nærmest mulig arkitektens visjon. Vertikaliteten i forslaget utgjør et spennende monument i den flate Bjørvika. Det er også viktig at utstillingsarealene ikke blir mindre enn det museene selv uttrykker behov for. Vedtaket om flytting av særlig Munch fra Tøyen var et lovlig forslag, og YIMBY støtter seg bak juryens avgjørelse i konkurransen.

Deichmanske bibliotek, og de bakenforliggende kvartalene A9 a og b har gode bymessige kvaliteter, og særlig biblioteket skaper spennende samspill med områdene rundt. YIMBY stiller seg positive til hvordan dette området utformes.

YIMBY registrerer at det ser ut til at planmyndigheten ønsker lameller i kvartal B1 og B4. I visjonen fra arkitekten av lamellene planlagt å stige oppover i høyde mot Barcode-rekken. Dette prinsippet er i det senere alternativet brutt, da man har senket høyden på den nordligste lamellen. Man har også gått fra prinsippet om de lange, rette lameller, da man har ”brukket” alle lamellene i to. Dette underminerer også prinsippet om gjennomsiktigheten i kvartalene.
YIMBY uttaler seg igjen skeptisk til dette alternativet, som nå også har brutt med arkitektens overordnede visjon. Det åpne arealet på toppen av næringsarealene på bakkeplan, vil bli lite attraktive utearealer, plaget av vind og støy fra omliggende områder. I tillegg påpekes det i planen at lamellene skaper vindturbulens på gatenivå. En lukket kvartalløsning er den eneste måten å skape et godt bomiljø for beboerne og de forbipasserende i de fremtidige kvartalene.
YIMBY støtter alternativet ”bearbeidet karré”. Bjørvika skal ha en ”bærekraftig byutvikling” og utvikles som en utvidelse av sentrum. Dette oppnås best ved å fortsette den tette kvartalstrukturen i sentrum. Dersom deler av arealet i B1 og B4 utvikles med høyder i kun én og to etasjer, mister man følelsen av den tette og urbane by. Det argumenteres for at man trenger en overgang fra monumentalbyggene til byen bak. Dette er ikke faglig begrunnet.
Få kvartaler i indre by er utviklet i det prinsippet som argumenteres for i B1 og B4. Et eksempel kan være kvartalet ved Tullins gate 5, hvor Radisson Blu Scandinavia Hotel ligger i dag. Her ser man i praksis hvor lite attraktive byområder som skapes ved kombinasjonen av store kvartaler, men hvor lite av bygningsvolumet strekker seg høyere enn 1-2 etasjer.
Dersom man ønsker en opptrapping mot Barcode, anbefaler YIMBY å videreutvikle ”bearbeidet karré” med enkeltstående tårn, integrert i kvartalet, i høydeområdet mot 14 etasjer, slik som i hovedalternativet.
YIMBY anbefaler også et fasadeprogram for B1 og B4 etter modell av Tjuvholmen, med varierte fasader for å unngå ensformighet. Ulike arkitekter kan få prøve seg med sine egne ideer for hver sin del av den hele fasaden.

I planen enes man også om å ikke inkludere bro mot Sørenga fra utstikkeren. YIMBY stiller seg noe kritiske til beregningene av gangavstand, som kan ha store lokale variasjoner, men er enige om prinsippet om å dreie fotgjengerstrømmene mot næringsarealene.
Prosjektet Gamlebyen ring kan også, dersom dette gjennomføres, sikre hele Sørenga nærhet til skinnegående kollektivtransport uten å måtte krysse planområdet. Broen risikerer rett og slett å bli unødvendig.

Akerselvalmenningen ser ut til å bli svært bred. YIMBY ønsker å vektlegge at det må søkes løsninger for å unngå at området blir for åpent. Dette er et område som lette kan bli goldt og trekkfullt, og generelt lite attraktivt som oppholdsareale. Det må sikres tilstrekkelig med trær, gjerne helårsgrønne, og godt meg benkeplasser, eventuelt en gatekafé i sommerhalvåret.
Kort oppsummert er YIMBY redde for at man velger å sikre utsikten fremfor å sikre gode oppholdsarealer.

For A11, kjent på folkemunne som ”sukkerbiten”, ser man at planen er noe vag i forhold til hva man ønsker å bygge. YIMBY foreslår en arkitektkonkurranse på bakgrunn av det foreslåtte bygningsarealet. Bygningen kan være et serveringssted eller et mer fleksibelt bygg. En jury bør i så tilfelle, ha en representant fra Øya-festivalen.

Kort oppsummert er vårt viktigste ankepunkt i reguleringsplanen utformingen av kvartalene B1 og B4, og vi håper at våre argumenter blir lyttet til. Vi ønsker ellers lykke til videre i planprosessen!

 
Med vennlig hilsen
YIMBY Norge
 

 

Høringssutalelse til Haslevangen 16-18 m.fl.

Skribent: Mikael Lindh

Illustrasjonsbilde av foreslått utbygging

Yimbys umiddelbare reaksjon på planforslaget er planens dårlige urbane kvaliteter. Området ligger lokalisert mellom Løren og Økern, to områder i sterk utvikling. Målet for disse områdene er en mer urban byromstruktur. Forslaget for Haslevangen viser liten, om noen, forståelse for dette. Forslaget legger opp til en sonedelt inndeling for kontorer og industri i den sørlige delen og boligblokker omkranset av grønt i det nordre området.

Som andre soneinndelte områder for kontorer er det liten tvil om at området ikke vil være noe levende byrom utenom den tradisjonelle arbeidsdagen. Yimby stiller seg undrene til om det er en slik utvikling man ønsker for dette området.
Yimby ser heller ikke hvordan mennesker som verken jobber eller bor der vil ha ”mulighet”, eller ønske om å oppsøke stedet. Haslevangen ligger plassert i et område som byrådet beskriver som et område der indre by skal kunne vokse.

Dagens forslag viser alt annet enn hva Yimby vil karakterisere som god byutvikling i 2010. Spesielt boligene viser snarere en plan som bygger på etterkrigsfilosofien med frittstående boligblokker med omkringliggende grøntarealer.

Yimby mener, om målet er ”et åpent byområde med varierte funksjoner”, at det bør stilles krav til en klarere og mer urban bygningsstruktur. Yimby foreslår at man ser hvordan området kan videreføre det urbane man har fått til på Løren, hvor man ser potensialet for et småurbant preg.

Opprinnelig forslag


Yimbys forslag

Yimbys forslag går ut på å endre boligdelen av planen om til en urban kvartalstruktur og på den måten bygge en bedre forbindelse mot Lørenbyen og fremtidig byutvikling på Økern. En offentlig park blir anlagt og blir et tydelig offentlig tilgjengelig rom, mens fremtidig beboere vil ha sine private gårdsrom. Yimby mener vind, støyskjermede og trygge arealer avsondret fra offentligheten vil føre til langt større bruk og virke langt mer attraktive for nye beboere, og da spesielt barnefamilier som i dag flytter fra bykjernen.

Yimby Norge

Time-Out i Bjørvika?

Skribent: Kjetil Balog
Søndag 29. august var det igjen åpen dag i Bjørvika. Dette er en ypperlig anledning for både de som er over gjennomsnittlig interresert i utviklingen som foregår der nede, og for helt vanlige folk til å snakke med representanter for utbyggere og diverse involverte offentlige etater.

YIMBY arrangerte en liten vandring i området og kom i den forbindelse over noen av de som er motstandere av utviklingen og de nåværende planene. Noen ekte NIMBYer med andre ord, våre "motstandere".

I løpeseddelen de delte ut er det en rekke påstander jeg her vil gå gjennom.

Er dagens planer bærekraftige?
- Vi bør lytte til eksperter som er uenige i Plan- og bygningsetatens påstander om at maksimal utnyttelse med høyhus og overvekt av kontorarbeidsplasser rundt Oslo S er bærekraftig og tjener byen.

HVilke eksperter menes her? Ingen nevnes.

Det er ikke kontorarbeidsplasser som er poenget såvidt vi kan se. Det er snakk om arealeffektive arbeidsplasser. I selve Operakvarteret (omtalt av motstanderne som Bjørvikamuren) er det omtrent 450 leiligheter, i resten av planområdet er boligandelen rundt 70%.

-Bærekraft må innebære et minstekrav til bo- og miljøkvaliteter for alle, også barnefamilier.

Debatten rundt hvem som skal styre boligbyggingen i Oslo er både viktig og interresant, men neppe særlig relevant spesifikt i denne sammenhengen.

 
Tar planene hensyn til byens historie?
-Riksantikvaren sier at planleggingen hittil har oversett kulturminnenes viktighet

Den tidligere riksantikvaren hadde åpenbart ikke de samme innsigelsene som den nye. Har ikke den tidligere riksantikvaren gjort jobben sin?

-Det foreslåtte kulturhistoriske museet og bebyggelsen rundt gamle Oslo vil bryte med byens særpreg.

Noe av det aller mest særpregede ved Oslo er nettopp den store variasjonen av stilarter som finnes i byen. Det er meningsløst å snakke om et helhetlig særpreg for Oslo.

-Massiv bebyggelse foran Kongsbakken vil blokkere kontakten mellom Middelalderparken med ruinene av det opprinnelige Oslo og fjorden den lå inntil.

Bebyggelsen er ikke massiv, og den bryter ikke kontakten mer enn den allerede har vært brutt i generasjoner.

-Barcode og Lambda vil skape nye fysiske og visulle barriærer mellom byen og fjorden.

Det spiller ingen rolle om et hus har 2 etasjer eller 15 når det gjelder fysiske sperrer. De fysiske sperrene høyhusene og Munch-museet lager er ubetydelige sammenlignet med hva som finnes av sperrer i området nå. Jeg har skrevet det før; Er det virkelig en menneskerettighet å ha utsikt til
fjorden uansett hvor i Oslo man bor? De aller fleste som bor i indre by har det ikke som det er, så at noen får endret, eller mistet sin utsikt er ikke et vektig argument slik jeg ser det. Man kan ikke forvente å ha fri utsikt i 360 grader når man bor i en by.



Hva hindrer i dag fornuftige endringer?
-Hver gang noen krever en ny kurs i Bjørvika får de høre at utbyggingsavtalen pålegger høy utnyttelse og at endringer vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen.

Høy utnyttelse av området er også nedfelt i kommunedelplanen forøvrig. Hvis planen endres må kommunen selv bekoste den infrastrukturen som utbyggerne i dag tar regninga for. Så enkelt.

-Utbyggingsavtalen må oppheves og erstattes av en ny fordi den undergraver demokratiet. Sivilombudsmannen blir nå bedt om å vurdere om avtalen hindrer lovpålagt medvirkning og de folkevalgtes rett til å endre planer i lys av ny innsikt. 

Motstanderne har sovet i timen og ikke kjent sin besøkelsestid. Det er ikke et demokratisk problem. Planprosessen rundt fjorby-prosjektet har vært lang, og det har vært rikelig med tid til å komme med innsigelser og innspill. Hvilken ny innsikt siktes det til? At noen ikke liker endringer i byen?


Etter disse spørsmålene og påstandene kommer forslagene.

Bygg på byens historie
-Vi må videreføre Oslos karakter med lav bebyggelse som et amfi mellom åsene og med fjorden i sentrum. Det betyr nei til høyhus.

Hva med en faktisk begrunnelse?

-Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate gjenskapes.

Såvidt jeg kan se ligger dette krysset (såvidt) utenfor reguleringsområdet.

-Vannspeilet forlenges til Schweigaardsgate for å vise hvor byen opprinnelig lå. Vi må få Akerelva og Hovinbekken tilbake.

Hva med å rive hele gamle Oslo og bygge den opp slik det så ut i middelalderen når man først er i gang? Landhevingen som har foregått i løpet av de siste 1000 år er det vanskelig å gjøre noe med.

-Mer åpenhet i bebyggelsen mellom middelalderparken og fjorden.

I det alternative forslaget (illustrert i løpeseddelen) er det tegnet inn noe som ligner på rekkehus i stedet for kvartalsbebyggelsen som er vedtatt. Sikkert fint for Søndre Nordstrand, ikke fullt så fint for Oslo sentrum.


Knytt byen og fjorden sammen
-Sporene på Oslo S må senkes og området få bebyggelse med gateløp mot fjorden. Slik kan byen og fjorden knyttes sammen. Dagens Planer vil umuliggjøre dette.

YIMBY er helt enige i at en senking (evt. lokk) av sporområdet må være et langsiktig mål. Hvordan dagens planer umuliggjør dette har vi vanskelig for å forstå siden sporområdet ikke ligger inne i de nåværende planene. Dette er uansett et prosjekt med veldig lang tidshorisont.

-Dronning Eufemias gate bør bli en hyggelig bygate, ikke en overdimensjonert trafikkmaskin.

I illustrasjonen foreslår de å gjøre gata 11 meter smalere og å flytte trikken til Operagaten. Dette er et forslag Oslo Sporveier (nå Ruter) har gått sterkt i mot. Trikken bør ligge så nærme de store konsentrasjonene av mennesker som mulig for å gjøre den så attraktiv som mulig.

-Skrinlegg høyblokken Lambda og la neste generasjon vurdere om Munchmuseet bør flyttes fra Tøyen.

De vil ganske enkelt utsette flytting i håp om at man da vil få et annet museumsbygg.

-Kollektivtrafikk og vekst bør fordeles på flere knutepunkter fremfor å hopes opp ved Oslo S.

Hadde det ikke vært for at dette er et meget uredelig argument (tatt i betraktning at gruppene bak "Aksjon Time-Out Bjørvika" er motstandere mot enhver fortetting nærmest noe sted som helst i Oslo) er det ikke så dumt. Men fortetting rundt Oslo S umuliggjør ikke fortetting andre steder. Heldigvis.


Sjøsiden til byens innbyggere
-Etablér park langs sjøkanten. Ikke bare kaikant nd gangvei, men et romslig friområde med en barnevennlig strand. Utbyggingen nær fjorden må trekkes tilbake.

Det er ikke antallet kvadratmeter park som betyr noe, det er kvaliteten på kavdratmetrene som er viktig. Store åpne flater øker ikke kvaliteten på bomiljøet av seg selv. Ligningen Mer park = bedre by er ikke nødvendigvis sann.

-Boligandelen i Bjørvika bør økes med varierende boligtyper, også for barnefamilier

Dette er vi ikke uenige i, med mindre "varierende boligtyper" innebærer rekkehus og eneboliger.


Ta folks engasjement på alvor
-Ny planlegging må baseres på åpenhet, demokrati og reell medvirkning. Utbyggingsavtalen må reforhandles. Staten må finansiere nytt jernbanesystem under Oslo med senking av sporene på Oslo S.

Når utbyggingsmotstanderne holder plansmier og bycharetter etter at planene
er vedtatt i bystyret for å så klage over at de ikke blir hørt er ikke det et demokratisk problem, men et organisatorisk problem, for utbyggingsmotstanderne. YIMBY er som nevnt enige når det gjelder senking av sporene, men vi innser at dette ligger ganske langt fram i tid.


Hvem står så bak denne aksjonen?

Oslo Byes Vel
Gamlebyen beboerforening
Grønland Beboerforeing
Redd fjordbyen - Stopp Bjørvikamuren
Oslo Elveforum
Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo
Tilhengere av riksantikvarens innsigelser i Bjørvika (søk på facebook)

Bedre informasjon i sentrum

Skribent: Peder Fostvedt
I disse dager planlegger Oslos kollektivfirma, Ruter#, en stor gjennomgang av hele måten de gir informasjon til byens reisende. Skilter skal byttes ut, bussruter skal døpes om, t-banen bytter navn til metro, og det hele skal støpes om i en ny skje for å gjøre det lettere for folk å komme seg rundt. For folk som sjelden eller aldri er i Oslo vil dette være til stor hjelp, ettersom informasjonen du finner om kollektivtransport i Oslo i dag er ganske uoversiktlig. Men sett at du er ny i Oslo, du møter et flott og oversiktlig kollektivnettverk, hvordan vet du hvor du skal ta det? Hva hvis du vil shoppe? Finne et hotell? Se hvor alle museene er? Se om det er noe spennende som går på Operaen? Og hvordan man kommer seg dit? Da må du navigere gjennom en skog av nettsider. En tur inn på en reiselivsguide for å finne ut hva man kan gjøre, så inn på gulesider for å finne ut hvor det ligger, så inn på en annen side for å finne åpningstider, og så inn på trafikanten for å finne raskeste rute. Dette er kanskje vel og bra hvis du sitter hjemme foran datamaskinen, men hva hvis du er ute og går i byen? Det finnes en stor mangel på oversiktelig og enkelt tilgjengelig informasjon over hva som finnes i byens gater. Hvorfor er det slik og hvordan påvirker det de som driver butikk i sentrum?

Kontrasten blir stor hvis man går inn i et hvilket som helst stort kjøpesenter. Her møtes man av store, flotte kart, hvor man kan se nøyaktig hvor alle butikkene og tilbudene i senteret ligger. Vil du handle klær? Da titter du under ”Shopping” i butikkoversikten, finner butikken du vil ha, og ser hvor det er på kartet. Vil du spise? Senteret har 20 restauranter som ligger her, her og der. Enkelt og greit. I noen sentere har man tatt det enda lengre, og satt ut elektroniske informasjonsterminaler med interaktivt kart, og søkefunksjon for butikker. Et eksempel på dette ser man i verdens største kjøpesenter, Dubai Mall, i Dubai. Plassert rundt om kring i senteret finner man flotte touchscreenskjermer hvor du enkelt kan finne fram til det du trenger. Under hver butikk har man beskrivelser og bilder. Klikker du deg inn på kinoen ser du program og priser. Det samme programmet kan man også finne på hjemmesiden deres.


Enkelt og greit å finne fram til det du vil ha på infoterminalen i Dubai Mall.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005
.

Det finnes noe lignende for norske byer allerede, kartet på gulesider.no. De har prøvd seg på dette, men fortsatt finnes det en del mangler. Man kan finne adresser, t-banestasjoner, og et brukervennlig kart, men problemet er at man må fortsatt vite hva man skal søke etter for å finne noe. Noe som enkelt nok betyr at du må ha hørt om det du leter etter fra et annet sted før du kan finne det. Det blir derfor vanskelig å bruke siden til å oppdage nye ting. Søker man f. eks på ”Klesbutikk, Karl Johans gate” får man opp 4 butikker, selv om det finnes minst 20 på hele gaten, enda flere hvis man teller med Paleet og Eger. Hvis man klikker på en T-banestasjon kan man få en link til en PDF fil med rutetider, men denne informasjonen er ikke integrert med en søkefunksjon på nettsiden. Buss, trikk og togtider glimrer med sitt fravær.

Tenk om vi hadde et system i Oslo som lignet litt på det man finner i Dubai Mall? Et program du kan finne på internett, på iPhone, og på inforterminaler med touchscreen rundt omkring i byen. Et sted hvor du enkelt kan finne fram til alt som finnes av butikker, underholdning, tjenester, kontorer, og så videre i Oslo gjennom et par enkle søk og tastetrykk. Et nettsted/program med et interaktivt kart over hele byen, hvor du bare ved å klikke på en bygning kan se hva som ligger der, og hvordan raskeste måte å komme deg dit på er. Dette ville ha hjulpet både nye besøkende i Oslo, og folk som har bodd der i mange år.  Men kanskje viktigs av alt, det ville ha gjort Oslo mer konkurransedyktig som handelssted i forhold til kjøpesteder i forstedene.


Fra hjemmesiden til Dubai Mall. Leter du etter noe, er det bare å lete gjennom de forskjellige kategoriene.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005.


I løpet av de siste 50 årene har investorer og firmaer bak store varehus og kjøpesentre brukt store summer på forskning om omgivelsespsykologi. Mye av denne forskningen brukes aktivt i planleggingen av nye store kjøpesentre. Nye prosjekter legges opp slik at de skal bli behagelige, oversiktelige, og lette å navigere. Samtidig har veldig lite av denne tankegangen sunket inn hos de som er ansvarlige for byene våre. Skal du finne fram i en Norsk by for første gang må du være lokalkjent. Skal du finne fram i et kjøpesenter, vel, det er stort sett ikke noe problem.

Etter å ha reist mye selv fant jeg at hvis du er i en ny by og må kjøpe noe, så er den desidert enkleste måten å få tak i det på å stikke til nærmeste kjøpesenter. Hvis ikke risikerer du å måtte traske rundt i timevis for å finne det du leter etter. Jeg mistenker at for mange som kommer til Oslo for første gang, blir opplevelsen den samme. Den enkleste måten å shoppe på blir å bare stikke inn på Oslo City, Byporten, eller Aker Brygge. Hvis du virkelig skal shoppe tar du deg kanskje en tur til Norges største kjøpesenter, Sandvika Storsenter. Her vet du at de har alt, du vet at du kan finne det, og du vet at du slipper å gå rundt og lete.

Hvis Oslo skal styrke bylivet og handelsstanden i gatene, trekke folk vekk fra utkantsentre som Sandvika og Vinterbro, og vokse som en attraktiv turistby er noe av det viktigste de kan gjøre å så fort som mulig få på plass et skikkelig interaktivt informasjonssystem du kan finne på internett, på mobilen og på gaten. Dette er et relativt billig grep som vil gi store resultater med få kostnader.

Systemet burde bygge på et stort interaktivt kart over hele byen, som i praksis ville vært en blanding av kartet i Dubai Mall, kartet på gulesider.no, og trafikanten.no. Reiseruter, kollektivlinjer, og informasjonsbobler burde kunne vises direkte på kartet. Man burde også ha et søkesystem hvor man kan finne fram til alt som finnes i Oslo. Butikker, kinoer, kontorer, helsetjenester, og så videre. Når man har funnet fram til det man vil ha, vil programmet vise deg hvordan du kommer deg dit.

Alle butikker, tjenester, osv som er representert på kartet burde også få sin egen ”profil” som vises i informasjonsboblen som kommer opp når du klikker på deres bedrift på kartet. Denne profilen burde fungere litt som en webside, hvor de selv kan bestemme utseende og innhold. En kino vil kanskje vise filmprogram, et museum vil legge ut åpningstider, en butikk vil kanskje vise tilbud, og et offentlig kontor vil legge ut litt info om hva de driver med.


Et photoshoppet eksempel på hvordan et informasjonssystem for Oslo kan se ut.

Hvordan vil dette fungere i praksis? Si for eksempel at du er en mann fra Trondheim som er på businesstur til Oslo. Du ankommer Oslo S og lurer på hvor hotellet ditt er. Da bare finner du deg fram til nærmeste infoterminal. Med et klikk på skjermen lyser et stort kart over Oslo opp. Du taster inn navnet på hotellet ditt, og programmet viser deg hvor det ligger. Du klikker på hotellet og en informasjonsboble med hotellets profil kommer opp. Her kan du se bilder av hotellet, åpningstider, og priser. Nederst i boblen er det en link som ber programmet vise deg raskeste reiserute. Klikker du på den ser du f. eks T-bane, trikk, buss, raskeste gangrute, eller en kombinasjon. Du kommer på at du trenger en ny koffert, så du klikker deg inn på søkemenyen, velger kategori ”Shopping” så ”Bager, vesker og kofferter” så ”Område: Oslo Sentrum”, og programmet viser deg alle de nærmeste butikkene på kartet. Du klikker på en butikk på Karl Johans Gate, og får opp bilder av butikken, link til butikkens hjemmeside, noen nye tilbud, en kort beskrivelse, samt en link hvor du kan få raskeste reiserute. Så tenker du at du vil ha deg noe å spise før du drar til hotellet. Da bare klikker du deg inn under ”Mat” på søkemenyen, så ”Restauranter”, så f. eks ”Kategori: Kinamat”, ”Prisklasse: middels”, ”Område: Oslo Sentrum”, så kommer alle de nærmeste kinarestaurantene opp på kartet.

Over de siste 40 årene har kjøpesentrene mange steder tatt over posisjonen som handelssted og møteplass som Norges torg, gater og bysentere pleide å ha. Mange mener at dette er en naturlig utvikling, at kjøpesentre representerer fremtiden, mens butikker i bygater er fortiden. Dette er ikke riktig. Byen og det offentlig rom har utrolig mange fantastiske kvaliteter som absolutt er verdt å ta vare på. (Flere enn jeg kan skrive her, men jeg anbefaler alle å lese ”City: Rediscovering the center” av William H. Whyte). Det viktigste er kanskje det at byen er åpen for alle. Uansett hvordan du ser ut, hvilken sosial status du har, og hvordan du oppfører deg har du rett til å oppholde deg i byen så lenge du vil, enten du skal handle eller ikke. I et kjøpesenter vil ledelsen helst at du skal komme deg ut hvis du ikke har et ærend. Et kjøpesenter er ikke et offentig rom, det er et privat rom, og det betyr at eierne kan bestemme hva som skal foregå der. Du kan ikke holde en demonstrasjon i et kjøpesenter, du kan ikke opptre som gateartist i et kjøpesenter, og du kan ikke dele ut flyers i et kjøpesenter. Ikke uten tillatelse fra ledelsen. Disse utrykksformene er avhengige av at vanlige mennesker er til stede og ser på. Ingen står og holder en demonstrasjon ute i skogen. Hvis gatene er tomme for vanlige mennesker, hvem skal da være publikum?


Bogstadveien er en flott bygate, men hvordan skal du vite hvor alle de forskjellige butikkene ligger?
Billde: © 2007 Bjørn Erik Pedersen

Så når byen har så mange gode kvaliteter, hvorfor er kjøpesentrene da bitt så populære? Grunnen til at kjøpesentre er blitt så populære er bare at de har klart å være mer konkurransedyktige. Det er rett og slett lettere å handle i et kjøpesenter enn i et av dagens byområder. Sentrene er kompakte, oversiktelige, har alt du trenger, og du kan kjøre bilen helt inn. Dette har ført til at det er blitt mer attraktivt for butikker og kjeder å etablere seg i sentere. Hvis du etablerer en butikk et senter er du nesten garantert kunder, mens det medfører adskillig større risiko å etablere seg i en bygate. Årsaken til dette er at byene rett og slett ikke har greid å henge med i utviklingen. Dette fører til at folk flest drar til sentrene for å handle. Der investorer og utviklere bak senterkjeder og varehus har brukt millioner på forskning på omgivelsespsykologi rettet mot å gjøre handling enkelt og effektivt, har lite av denne utviklingen sunket inn hos politikere og byplansansvarlige. Norske byer fungerer stort sett som de gjorde for 100 år siden. Det er på tide å innse at man må gjøre noen forandringer. Norske byer må beholde det beste fra byen, samtidig som de lærer av kjøpesentrene. Et av de enkleste og mest effektive trekkene man kan gjøre er å få på plass skikkelige informasjonssystemer over alt som finnes i sentrum, for å gi investorer som ønsker å etablere en butikk i Oslo et annet sted enn Karl Johans gate eller Bogstadveien mer sikkerhet. Bare da kan vi få flere handlende til å ta turen til sentrum for å gjøre innkjøp. Hvis ikke kan vi risikere at livet forsvinner fra byen, og at vi dermed mister det offentlig rommet og livet som byen representer.


Alle bilder er publisert etter tillatelse fra respektive rettighetshavere


 

Fremtidsbyen Drammen?

Skribent: Kjetil Balog
En slik overskrift ville for 15 år siden medført fliring, himling med øynene og nedsettende kommentarer i det meste av landet. I Drammen ville man sett skamfullt ned i bakken. Sånn er det ikke lenger. Tanken på Drammen som en fremtidsby er ikke lenger mer fjern enn tanken på noen anne norsk by som det samme. Kanskje til og med litt mer realistisk, med tanke på den utviklingen Drammen har vært gjennom de siste to tiårene.

Det startet med å få vekk kloakk fra Drammenselva, fortsatte med å få gjennomgangstrafikken ut av sentrum og har fått sin foreløpige kulminasjon i den meget vellykkede (pågående) byutviklingen på Grønland/Union-området.

Det er særlig to områder som nå er interresante i utviklingen av det fremtidige Drammen: Det ene er fjordbyplanene på Lierstranda, som jeg vil komme tilbake til, og det andre, mer aktuelle er Strømsøområdet.

Tidlig i 2010 ble over 40 forslag til det som het idékonkurranse for Strømsø sentrum stilt ut i den gamle jernbanestasjonen (som forøvrig er planlagt opppusset og brukt til sitt opprinnelige formål igjen). Vinnerforslaget ble kåret den 19. april, og viser tydelig hvilken retning byutviklingen bør ta. Forslaget fra Norconsult og Alliance Arkitekter, ”Look to Strømsø”, innebærer en fortetting av området med ca 150%, en stor grad av bilfrie gater, bedre tilknytning til elva og solcellepaneler for å produsere strøm. (Forslaget er supplert av 3 andre forslag med gode elementer som bør tas med i den videre prosessen.) For en utålmodig urbanist skulle helst hele prosessen vært overstått og spaden satt i jorda i går, men sånn er det aldri. Byutvikling er en langsiktig prosess, og man regner ikke med at man vil se de store endringene før om 5-10 år. Det endelige prosjektet som til slutt skal bli fremtidens bydel, bejublet og prisbelønt over hele Europa, må bli et prosjekt alle berørte (kanskje særlig grunneiere) føler eierskap til. Og sånt tar tid.

Vinnerforslaget Look to Strømsø
foto/ill: Norconsult, Alliance Arkitekter


Det andre prosjektet, Fjordbyen på Lierstranda (rett over kommunegrensen til Lier) er mer usikkert om blir realisert. Det er mange hindre som skal overkommes før det nåværende havneområdet blir hjem for opptil 5000 mennesker. Men uavhengig av om Lierstrandaplanene faktisk blir realisert er det flere gode ideer å ta med seg fra den foreløpige planleggingen. For det første er området planlagt med passivhus og obligatorisk tilknytning til fjernvarme (noe som burde være en selvfølge ved alle nye utviklingsprosjekter av en viss størrelse). Et annet veldig interresant grep er hvordan man ser for seg parkering/bilbruk kontra sykkel og kollektivløsninger. Et ”problem” er at det å bruke bli er veldig mye enklere og mer komfortabelt enn sykkel/buss/tog. I veldig mange nye boligbokker er det heis rett ned i parkeringskjeller, noe som gjør det både behagelig og lettvint å ta bilen fremfor å gå til nærmeste holdeplass eller stasjon. Grepet man vurderer på Lierstranda er å samle alle parkeringsområder i tilknytning til kollektivknutepunktet. Videre ser man på muligheten for at alle parkeringsplasser er til utleie framfor å følge med bolig, slik at bilbrukere lettere kan velge bort bilen hvis en annen livssituasjon tilsier det.
Dette er kanskje ikke revolusjonerende tanker, men enkle grep (som forutsetter sterkt medvirkning fra planmyndigheter) som kan stimulere til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og sykkel.

Lierstranda sett fra sør
foto: Lier Kommune


Velkommen til fremtidsbyen Drammen!

Lenker:
Drammens Tidenes dekning av prisutdelingen

Miljøvernminister Erik Solheim snakker om byutvikling under prisutdelingen
Utdrag fra juryens begrunnelse ved juryformann Ellen Hellsten

 

 

Høringsuttalelse til planprogram for Munch og Deichmann-området

Skribent: André Wauthier
Yimby ser svært positivt på initiativet til å fortette tomtene rundt operaen som vi anser å være de aller beste i Oslo, vi er spesielt fornøyd med at biblioteket blir tilgodesett med en slik god plassering. Vi er av den oppfatning at bærekraftig byutvikling innebærer svært høy tetthet i området rundt hovedstadens største kollektivknutepunkt, spesielt felt A9 og B1 bør tåle høyder som avviker fra bjørvikaplanens prinsipp om nedtrapping mot fjorden, men som heller strekker seg mot Barcodebebyggelsens høyder.

Det er viktig å hindre at området blir for monofunksjonelt, derfor er større arealer enn skissert ønskelig. Antall boliger og serveringssteder er spesielt viktig sørge for liv utover ettermiddagen. Boligene får svært gode boforhold og parken sør for operaen vil være svært tilgjengelig for beboererne, leilighetene bør derfor også ha en viss størrelse slik at også barnefamiliene kan utnytte denne gode beliggenheten.

Bebyggelsen bør ha god arkitektonisk kvalitet og variasjon med korte fasader. Dette vil trekke mennesker nedover av nysgjerrighet, og det må sees på som et mål at publikum opplever strekningen til museet, gondolbanen og parken som en spennende transportetappe. Operaens lange fasade langs elven illustrerer godt hvor viktig dette er på østsiden av elven for å ikke skape en monoton canyon, men heller et dynamisk, men tydelig byrom. Lameller av den type som Lambdas vinnerutkast legger opp til er ikke fordelaktig for et slikt viktig byrom og ubrutte kvartaler er eneste gode bygningstype. Yimby ser for seg kvartaler hvor enkeltbyggene varierer i høyde med enkelte slanke tårn og enkeltbygg ned mot 3-etasjer for å skape gode boforhold.

Motivasjonen bak Munch-tårnet er at dette skal være et av Oslos store attraksjoner og et tydelig landemerke i Bjørvika. Dette er en rolle som vil bli svekket dersom bygget blir lavere, tvert imot mener vi at byggets lokalisering og design ikke alene skaper landemerket. Bygget bør slankes for å ikke stå i veien for siktlinjen fra bispekilen, men det bør også bli betydelig høyere. Hvis Munch blir bjørvikas høyeste tårn blir bygget desto mer populært blant publikum og Munch får den plassen de trenger selv med slankning i fotavtrykk.

Yimby støtter grepet bak Diagonalgaten og broen til Sørenga.

Høringsuttalelse til Områdeprogram for Oslo Sentralstasjon med omgivelser

Skribenter: André Wauthier og Jørn Hermansen
Yimby synes etatens initiativ er godt, og er enig i at det på tross av mange uklarheter rundt fremdrift for ulike kollektivtiltak i området, er viktig å la området utvikles. Et av hovedformålene for planen bør uansett, etter vår mening, være ikke å begrense kollektivknutepunktets vekstmuligheter for fremtiden.

Yimby synes ikke området bør være avhengig av urealistiske veiforbindelser, med områdets gode kollektivdekning bør sterk fortetting gjøres uavhengig av en eventuell ny Ring1-tunnell. Trafikknettet bør heller i første omgang neddimensjoneres for å senke biltilgjengeligheten og øke myke trafikanters krysningsmuligheter. Yimby synes prinsipper fra Carl-Berners plass bør brukes på Ring 1. Indre by er kollektiv, og gang og sykkelbyen - derfor bør det ikke etableres nye tunnelsnarveier for å nå indre by. Kommunale samferdselsmidler bør heller benyttes for å øke kollektivtransportens fremkommelighet. Yimby stiller seg positiv til at Nylandsbrua reduseres bit for bit, i første omgang ned til nytt kryss med Schweigaards gate.

Yimby mener det bør være muligheter for å beholde trikken i Schweigaardsgate selv når etableringen av trikken i Bjørvika er realisert, da det er allerede 2 linjer som trafikkerer strekningen mot Ekebergbanen. Fremtidige linjer som Fjordtrikken og Kværnertrikken vil bare ytterligere aktualisere et behov for 2 traséer gjennom området. Etter hva Yimby forstår er begrunnelsen for å fjerne trikketraséen i Schweigaardsgate motivert av et ønske om større arealer for Vaterland bussterminal. Ved en flytting vil ikke disse ekstra arealene lenger være påkrevd.

Når det gjelder bussterminalens fremtidige plassering synes Yimby det er betenkelig at områdeprogrammet legges ut for høring før Ruters rapport er offentliggjort. Etter Yimbys syn bør en bussterminal kunne lokaliseres under Christian Fredriks plass og Opera-allmenningen nord for Dronning Eufemias gate, med nedfarter for busser knyttet til kollektivtrasseen i nevnte gate. Dette vil gi en god trafikkflyt, og knytte terminalen til hovedaksen i den nye sentralstasjonen. En slik løsning bør også tenkes løst med et areale for bussterminering på sydsiden av Dronning Eufemias gate, der mye undergrunnsareale kan tenkes utnyttet under det fremtidige vannspeilet og kanskje også Deichmanske bibliotek.
Om ROM eiendom ser det mulig å anlegge et underjordisk parkeringsanlegg, kan ikke Yimby se noen grunn til at en underjordisk busstasjon ikke skulle være like aktuelt i området. Et nytt parkeringsanlegg må sees som mindre viktig, og Yimby ønsker ikke å spekulere i hvor dette kan lokaliseres.

Yimby syns det er rett av etaten å ønske sette krav til antall dører og makslengder på ubrutte fasader. Dette er tiltak som vil gjøre område mer attraktivt å bevege seg i. Innføring av boliger er også veldig positivt. Yimby mener et velfungerende område må ha en god miks av funksjoner, derav også boliger.

Yimby mener Akerselven bør åpnes opp så langt det lar seg gjøre i første omgang, det innebærer en åpning gjennom Galleri Oslo og Brevsentertomta. Ved en overgang av sporområdet, mener ikke Yimby at en åpen kulvert er umulig å gjøre attraktiv, men Yimby mener likevel at etaten og elveforum bør se på muligheten for å trekke den opp i dagen ved pumping. Et annet aspekt er at man bør i like stor grad se på hvordan man ser for seg å ”trekke” fotgjengerne gjennom området på samme måte som elven, for å trekke byen over sporområdene, både i et kort og langt perspektiv. Kan turistene og folkemassene fristes til å følge elven fra Bjørvika og nordover? Det må være et mål å jobbe videre mot.

Når det gjelder lokk over sporområdet og ombygging av sentralstasjonen mener Yimby det er rimelig å avvente Jernbaneverkets utredning for kapasitetsøkning før eventuelt klarsignal og løsning velges. Etter Yimbys mening er en senkning av hele jernbanens sporområde ønskelig, da dette vil løse opp mange av flokene skapt av Kote-9-bebyggelsen og gi bedre muligheter for en integrering av bydelene nord og sør for sporområdet. Dette er det eneste av de nevnte alternativer vi tror vil kunne holde seg i et lenger tidsperspektiv enn 50 år, dersom en ser utviklingen av byen totalt sett i dag. Begrensninger for tetthet og kvalitet på uteareal ved nybygging på lokk over sporområdet (som foreslått i charetten) bør sees i sammenheng med mulighet for realisering av senkning av jernbanen, og etaten bør etter Yimbys syn strekke seg langt for å få gjennomført en slik mulighet på samme måte som boliginnføring i kvadraturen, da en tett by i sporområdet nødvendigvis er mindre negativt enn å videreføre dagens situasjon. En slik by vil kunne være et internasjonalt utstillingsvindu for miljøvennlig byutvikling, og gjenskapning av et bymiljø her vil kunne være en enda større image-endring for byen enn til og med Fjordbyen. Kanskje kunne et prosjekt for barnefamilievennlig byutvikling være interessant, med kvartalsbebyggelse med store og skjermede innergårdsarealer være spennende, i en by hvor særlig single, par og nyetablerte dominerer. I tillegg vil området kunne spille på nærliggende grøntarealer i Bjørvika, Middelalderparken, og særlig en forbedret Vaterlandspark.

Også i Schweigaards gate bør det åpnes for flere boliger, og ikke bare kontorbygg, slik som så langt er bygget og planlagt. Dette vil i større grad kunne legge til rette for at fotgjengerne kan ”ta tilbake” gaten, og vil være med på å gjøre gaten mer innbydende, kombinert med et mykere trafikkbilde, med flere krysningspunkter og gangakser for gående og syklister som reiser gjennom Schweigaards gate i dag.

Høyhus mener Yimby er ønskelig i hele planområdet med begrunnelse i estetikk og høyere utnyttelse spesielt i form av flere boliger. Selv etter etatens argumentasjon og et nedtrappingsprinsipp ser ikke Yimby argumentet for å begrense tilliggende områder til 30 og 42 meter. For en god fjernvirkning av høyhusgruppen, bør det heller tilstrebes flere høyder fra 50 til 90 meter. Det bør også sees på muligheten for å gi bydelen et signatur-tårn med svært gode arkitektoniske kvaliteter som kan strekkes høyere enn Plaza for å gi en god "Mont St. Michel-effekt" istedenfor at skylinen trappes opp mot en mer eller mindre massiv klump slik det vil bli med disse to bygg som høyeste i gruppen. God høyhusutforming innebærer kreativ utforming og spir/krone gir bygg gode kvaliteter i skylinen. Det er etter Yimbys mening ønskelig å gi høyhus ytterligere høyde hvis de kan tilføre skylinen slike kvaliteter, et høyhus av type ”brunost” er ikke ønskelig, slankhet og variasjon i former som trekant, sirkel kvadrat er ønskelig i tillegg til variasjon i fasadematerialer og topp (avslutning mot himmelen). Det er etter Yimbys mening ønskelig å etablere prinsipper som gir tilstrekkelig variasjon innenfor høyhusgruppen på samme måte som Barcode er gitt. Yimby mener tilgrensende historiske områder slett ikke vil bli forringet av moderne høyhus, dette er derimot kontraster som komplimenterer de eksisterende historiske bebyggelsesmønstre i Oslo Sentrum.
I bildevedleggene har vi med utgangspunkt i charette-prosjektet ”portal”, tegnet inn forslag for videre utvikling av høyhusrekken rundt Oslo S.

Yimby mener også at knutepunktet som detaljhandelsområde er ønskelig å videreutvikle for å konkurrere med Akershus’ store kjøpesentre som i utvalg og størrelse kan trekke kunder fra miljøvennlig transport til bilkø og parkeringshus hvis ikke Oslo S området holder tritt med utviklingen. I et slikt hensyn bør det sees på nye gågate-/handlegateakser fra Oslo S i nye retninger.

Også lyssetting må sees som viktig i Oslo S-området. I dag skaper mange lukkede gateplansfasader et mørkt gatebilde, i tillegg til at området nå og i de nærmeste år vil huse ”transportettaper” i form av lange broer og underganger. God lyssetting med sterkt, hvitt lys skaper en helt annen intimitet enn det industrielle oransje lyset som brukes som gatelys, og vil med god sannsynlighet gjøre området mindre attraktivt for skyggevirksomhet og hærverk.

Yimby ønsker for øvrig Plan og bygningsetaten lykke til med videre saksbehandlingsarbeid i et komplekst område, og håper at våre innspill vil bli tatt med i det videre arbeidet.

Bildevedlegg(2):
Mulig plassering av høyhus over sporområdet

Mulig fremtidig siluett