Yimby synes etatens initiativ er godt, og er enig i at det på tross av mange uklarheter rundt fremdrift for ulike kollektivtiltak i området, er viktig å la området utvikles. Et av hovedformålene for planen bør uansett, etter vår mening, være ikke å begrense kollektivknutepunktets vekstmuligheter for fremtiden.

Yimby synes ikke området bør være avhengig av urealistiske veiforbindelser, med områdets gode kollektivdekning bør sterk fortetting gjøres uavhengig av en eventuell ny Ring1-tunnell. Trafikknettet bør heller i første omgang neddimensjoneres for å senke biltilgjengeligheten og øke myke trafikanters krysningsmuligheter. Yimby synes prinsipper fra Carl-Berners plass bør brukes på Ring 1. Indre by er kollektiv, og gang og sykkelbyen - derfor bør det ikke etableres nye tunnelsnarveier for å nå indre by. Kommunale samferdselsmidler bør heller benyttes for å øke kollektivtransportens fremkommelighet. Yimby stiller seg positiv til at Nylandsbrua reduseres bit for bit, i første omgang ned til nytt kryss med Schweigaards gate.

Yimby mener det bør være muligheter for å beholde trikken i Schweigaardsgate selv når etableringen av trikken i Bjørvika er realisert, da det er allerede 2 linjer som trafikkerer strekningen mot Ekebergbanen. Fremtidige linjer som Fjordtrikken og Kværnertrikken vil bare ytterligere aktualisere et behov for 2 traséer gjennom området. Etter hva Yimby forstår er begrunnelsen for å fjerne trikketraséen i Schweigaardsgate motivert av et ønske om større arealer for Vaterland bussterminal. Ved en flytting vil ikke disse ekstra arealene lenger være påkrevd.

Når det gjelder bussterminalens fremtidige plassering synes Yimby det er betenkelig at områdeprogrammet legges ut for høring før Ruters rapport er offentliggjort. Etter Yimbys syn bør en bussterminal kunne lokaliseres under Christian Fredriks plass og Opera-allmenningen nord for Dronning Eufemias gate, med nedfarter for busser knyttet til kollektivtrasseen i nevnte gate. Dette vil gi en god trafikkflyt, og knytte terminalen til hovedaksen i den nye sentralstasjonen. En slik løsning bør også tenkes løst med et areale for bussterminering på sydsiden av Dronning Eufemias gate, der mye undergrunnsareale kan tenkes utnyttet under det fremtidige vannspeilet og kanskje også Deichmanske bibliotek.
Om ROM eiendom ser det mulig å anlegge et underjordisk parkeringsanlegg, kan ikke Yimby se noen grunn til at en underjordisk busstasjon ikke skulle være like aktuelt i området. Et nytt parkeringsanlegg må sees som mindre viktig, og Yimby ønsker ikke å spekulere i hvor dette kan lokaliseres.

Yimby syns det er rett av etaten å ønske sette krav til antall dører og makslengder på ubrutte fasader. Dette er tiltak som vil gjøre område mer attraktivt å bevege seg i. Innføring av boliger er også veldig positivt. Yimby mener et velfungerende område må ha en god miks av funksjoner, derav også boliger.

Yimby mener Akerselven bør åpnes opp så langt det lar seg gjøre i første omgang, det innebærer en åpning gjennom Galleri Oslo og Brevsentertomta. Ved en overgang av sporområdet, mener ikke Yimby at en åpen kulvert er umulig å gjøre attraktiv, men Yimby mener likevel at etaten og elveforum bør se på muligheten for å trekke den opp i dagen ved pumping. Et annet aspekt er at man bør i like stor grad se på hvordan man ser for seg å ”trekke” fotgjengerne gjennom området på samme måte som elven, for å trekke byen over sporområdene, både i et kort og langt perspektiv. Kan turistene og folkemassene fristes til å følge elven fra Bjørvika og nordover? Det må være et mål å jobbe videre mot.

Når det gjelder lokk over sporområdet og ombygging av sentralstasjonen mener Yimby det er rimelig å avvente Jernbaneverkets utredning for kapasitetsøkning før eventuelt klarsignal og løsning velges. Etter Yimbys mening er en senkning av hele jernbanens sporområde ønskelig, da dette vil løse opp mange av flokene skapt av Kote-9-bebyggelsen og gi bedre muligheter for en integrering av bydelene nord og sør for sporområdet. Dette er det eneste av de nevnte alternativer vi tror vil kunne holde seg i et lenger tidsperspektiv enn 50 år, dersom en ser utviklingen av byen totalt sett i dag. Begrensninger for tetthet og kvalitet på uteareal ved nybygging på lokk over sporområdet (som foreslått i charetten) bør sees i sammenheng med mulighet for realisering av senkning av jernbanen, og etaten bør etter Yimbys syn strekke seg langt for å få gjennomført en slik mulighet på samme måte som boliginnføring i kvadraturen, da en tett by i sporområdet nødvendigvis er mindre negativt enn å videreføre dagens situasjon. En slik by vil kunne være et internasjonalt utstillingsvindu for miljøvennlig byutvikling, og gjenskapning av et bymiljø her vil kunne være en enda større image-endring for byen enn til og med Fjordbyen. Kanskje kunne et prosjekt for barnefamilievennlig byutvikling være interessant, med kvartalsbebyggelse med store og skjermede innergårdsarealer være spennende, i en by hvor særlig single, par og nyetablerte dominerer. I tillegg vil området kunne spille på nærliggende grøntarealer i Bjørvika, Middelalderparken, og særlig en forbedret Vaterlandspark.

Også i Schweigaards gate bør det åpnes for flere boliger, og ikke bare kontorbygg, slik som så langt er bygget og planlagt. Dette vil i større grad kunne legge til rette for at fotgjengerne kan ”ta tilbake” gaten, og vil være med på å gjøre gaten mer innbydende, kombinert med et mykere trafikkbilde, med flere krysningspunkter og gangakser for gående og syklister som reiser gjennom Schweigaards gate i dag.

Høyhus mener Yimby er ønskelig i hele planområdet med begrunnelse i estetikk og høyere utnyttelse spesielt i form av flere boliger. Selv etter etatens argumentasjon og et nedtrappingsprinsipp ser ikke Yimby argumentet for å begrense tilliggende områder til 30 og 42 meter. For en god fjernvirkning av høyhusgruppen, bør det heller tilstrebes flere høyder fra 50 til 90 meter. Det bør også sees på muligheten for å gi bydelen et signatur-tårn med svært gode arkitektoniske kvaliteter som kan strekkes høyere enn Plaza for å gi en god "Mont St. Michel-effekt" istedenfor at skylinen trappes opp mot en mer eller mindre massiv klump slik det vil bli med disse to bygg som høyeste i gruppen. God høyhusutforming innebærer kreativ utforming og spir/krone gir bygg gode kvaliteter i skylinen. Det er etter Yimbys mening ønskelig å gi høyhus ytterligere høyde hvis de kan tilføre skylinen slike kvaliteter, et høyhus av type ”brunost” er ikke ønskelig, slankhet og variasjon i former som trekant, sirkel kvadrat er ønskelig i tillegg til variasjon i fasadematerialer og topp (avslutning mot himmelen). Det er etter Yimbys mening ønskelig å etablere prinsipper som gir tilstrekkelig variasjon innenfor høyhusgruppen på samme måte som Barcode er gitt. Yimby mener tilgrensende historiske områder slett ikke vil bli forringet av moderne høyhus, dette er derimot kontraster som komplimenterer de eksisterende historiske bebyggelsesmønstre i Oslo Sentrum.
I bildevedleggene har vi med utgangspunkt i charette-prosjektet ”portal”, tegnet inn forslag for videre utvikling av høyhusrekken rundt Oslo S.

Yimby mener også at knutepunktet som detaljhandelsområde er ønskelig å videreutvikle for å konkurrere med Akershus’ store kjøpesentre som i utvalg og størrelse kan trekke kunder fra miljøvennlig transport til bilkø og parkeringshus hvis ikke Oslo S området holder tritt med utviklingen. I et slikt hensyn bør det sees på nye gågate-/handlegateakser fra Oslo S i nye retninger.

Også lyssetting må sees som viktig i Oslo S-området. I dag skaper mange lukkede gateplansfasader et mørkt gatebilde, i tillegg til at området nå og i de nærmeste år vil huse ”transportettaper” i form av lange broer og underganger. God lyssetting med sterkt, hvitt lys skaper en helt annen intimitet enn det industrielle oransje lyset som brukes som gatelys, og vil med god sannsynlighet gjøre området mindre attraktivt for skyggevirksomhet og hærverk.

Yimby ønsker for øvrig Plan og bygningsetaten lykke til med videre saksbehandlingsarbeid i et komplekst område, og håper at våre innspill vil bli tatt med i det videre arbeidet.

Bildevedlegg(2):
Mulig plassering av høyhus over sporområdet

Mulig fremtidig siluett