Muren, gjerdet, eller bare Bjørvika - Oslos nye bydel?

Modell av Bjørvika, sett fra nord. Operakvarteret nærmest
Foto: Kjetil Balog


Bjørvikautviklingen er det største byutviklingsprojektet noen sinne i Norge med nesten 1 million nye kvadratmeter bygningsmasse, infrastruktur til mange milliarder kroner og daglig oppholdssted for titusner av mennesker. Rett i hjertet av Oslo.

Debatten om Bjørvika har fram til nå først og fremst handlet om byggehøyder, synsing om arkitektur og hvilke kulturinstitusjoner som bør, eller ikke bør ligge der. Men nå som utviklingen også av den ”vanlige” bybebyggelsen på Sørenga-utstikkeren begynner å nærme seg, og senktetunnelprosjektet er inne i sin avsluttende fase er det på tide å diskutere Bjørvika som det det faktisk er; en utvidelse, og forflyttning av Oslo sentrum mot sørøst.

Mange setter likhetstegn mellom kontorbygninger og lite liv på gateplan. Det finnes eksempler fra hele verden på hvordan kontorgettoer er øde bylandskap etter klokken 4 på ettermiddagen og i helgene. Bjørvika kommer i midlertid ikke til å bli en kontorørken. På ”bygulvet” er det satt av over 10.000 kvadratmeter til handel og servering. Det er like mye som Bogstadveien. Dette kommer i tillegg til alle kulturinstitusjonene som legges dit. I Operakvarteret (tidligere Barcode) skal det bli flere hundre leiligheter. Enten i egne bygg eller som en del av kontorbygg.

Det er ikke til å komme utenom at leilighetene som bygges i Bjørvika blir dyre for de aller fleste. Hovedgrunnene til dette er at, for det første, nybygde leiligheter i Oslo er dyre i utgangspunktet  og, for det andre, tomtene det bygges på er blant de aller dyreste i hele landet. Bjørvika er nemlig et gigantisk spleiselag. Inntektene fra tomtesalget går blant annet til å flytte og utvide havna andre steder. Det er også slik at det er de private/profittdrevne utbyggerne som tar regningen for opparbeidelse av lokalveier, fjernvarmenett, parker også videre. 

Og parker/grøntområder er noe det blir mye av i Bjørvika. I tillegg til promenaden som følger fjorden blir det en rekke parker og allmenninger som skal knytte den nye bydelen sammen med resten av byen. Det er viktig at disse parkene ikke blir for store. For at parker og plasser skal fungere må de avgrenset på noe vis, og de må være intime nok til at de føles trygge og det skapes liv. For store åpne rom gjør det rett og slett utrivelig å være fotgjenger.

Selv om mange syns det bygges veldig tett og høyt i Bjørvika er utnyttelsesgraden (TU) langt mindre enn på Tjuvholmen eller langs Karl Johans gate. Høyeste tillatte gemeishøyde (kotehøyde) er 67 meter. Det var ingen godt funderte argumenter for denne grensen bortsett fra at dette er samme høyde som det høyeste rådhustårnet. Yimby ville ikke hatt noen prinsippielle motforestillinger mot f.eks et 200 meter høyt tårn i Bjørvika. Her, som alle andre steder, ville det vært avhengig av byggets arkitektoniske kvaliteter, samspill med øvrig bebyggelse (store kontraster kan fungere utmerket) og naturligvis hvordan bygningen ville bidratt til folkelivet på bakkeplan. 

Yimby ser med glede på utviklingen av Oslos nye bydel og ønsker alle tidligere kritikere og NIMBYer velkommen til å skifte mening etterhvert som utbyggingen skrider framover.