Holmes første blunder

Norge har fått ny riksantikvar: Tidligere sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, Jørn Holme. Som første gjerning i ny jobb går han løs på byutviklingen Bjørvika står foran. Dette var ikke en veldig spenstig start fra riksantikvaren, ettersom både hans forgjenger og byantikvarer i alle de større norske byene bruker særdeles mye tid på å motarbeide byutviklingsprosjekter.

Gjennom Aftenposten lister Holme opp sine største utfordringer. Mange av påstandene han kommer med er så urimelige og  direkte feil at de fortjener et motsvar.  

•  "Jeg ber Oslo kommune og de statlige eiendomsaktører om å tenke seg om en gang til. Hvis ikke, så tror jeg ettertidens dom vil bli hard."

Oslo kommune har tenkt seg om vel og lenge. Selv etter at reguleringsplanen var endelig godtatt ble det omkamp på grunn av en underskriftaksjon hvor manipulerte bilder spilte en viktig rolle. Resultat: 10.000 kvadratmeter ble fjernet fra Barcode og Visma-bygget ble så forsinket at leietageren trakk seg ut av prosjektet.

At tometeierene er offentlige virksomheter er totalt uvesentlig. NSBs eiendomselskap ROM (som eier 33% av Oslo S utvikling) og HAV, Havnevesenets eiendomselskap, drives begge på kommersiell basis. Pengene som HAV tjener brukes til å utvikle havna andre steder, noe som igjen er en forutsetning for å kunne frigjøre Bjørvika til byutvikling. NSB er et statlig eid aksjeselskap hvor staten tar ut utbytte. Hadde Holme vært politiker kunne han kanskje hatt et gyldig argument, men som riksantikvar er han langt utenfor sitt kompetansefelt.

•  Kunne vi sammen finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?

Hvilken kontakt er det Holme her snakker om? ”Middelalderbyen” han snakker om er middelalderparken, som ikke har hatt kontakt med fjorden på generasjoner. I dag brytes vannspeilet mot vest av betongblokker, en 8-felts motorvei og havneområder. Noen forbindelse til Akershus Festning er i beste fall minimal. Når motorveien er fjernet og området utbygd vil man med enkelhet kunne spasere fra Middelalderparken til fjordpromenaden og nyte utsikten mot sør og vest i fulle åndedrag. Holme kaller allmenningene som forbinder Middelalderparken med fjorden for kikkehull mellom massive blokker. Den enkle løsningen på dette ”problemet” er å flytte seg noen meter, snarere enn hans forslag:
 
•  Kunne de 70000 kvadratmeter bygningsmasse som vil stenge middelalderbyen inne heller bygges et annet sted?

Holme vil altså flytter 4 kvartaler til et udefinert ”annet sted” i Bjørvika. For å illustrere: 70.000 kvadratmeter er nesten halvannen Oslo Plaza (48.000 m2). Riksantikvaren kommer ikke opp med noe eget forslag til hvor denne bygningsmassen skal flyttes. Hvis de ikke skal bygges der de planlegges er det mest nærliggende at de plusses på andre kvartaler i nærheten, noe som igjen betyr økte høyder. Ikke akkurat hva Holme ønsker seg. Dette ville også ført til at man brøt reguleringsplanen, noe som han selv vil kjempe mot med nebb og klør. Disse kvartalene vil bidra til å definere middelalderparken som et byrom. Sånn situasjonen er nå, ender den som nevnt i betongklosser uten noen klar avgrensning.

I den påfølgende debatten mellom han selv og sjef i Plan- og Bygningsetaten, Ellen de Vibe, på Dagsnytt 18 forsøkte Holme å argumenter med at det bare ville være rikinger og noen få firmaer som vil få glede av dette området. Det er nok riktig at det er få lavtlønnede som får råd til å bosette seg i Bjørvika, men det gjelder for alle nye boligprosjekter i alle norske byer. Hvem som bor i, eller har kontor i disse kvartalene er egentlig ganske uinterresant ut i fra et byutviklingsperspektiv. Det som er viktig er hvordan de offentlige arealene på utsiden av bygningene utformes. Dette argumentet for misunnelse hører ingen steds hjemme i denne debatten.

•  Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.

De som satt i juryen for arkitektkonkurransen hadde ikke i sitt mandat å sørge for at forslaget var innenfor gjeldene regulering. Hvis det hadde vært tilfellet ville veldig mange av forslagene både til Munch-museum og til nytt Deichmannske Bibliotek blitt forkastet på et langt tidligere stadium i prosessen. Så lenge Bystyret har fattet et lovlig vedtak om Munch-museet ligger det vel i kortene at Bystyrets flertall også vil vedta en reguleringsendring.

•  Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler jeg allerede nå en ny innsigelse.

Når Holme omtaler å stoppe utbyggingen i Bjørvika som ”Min aller største sak” vitner det om en riksantikvar med lite visjoner for arbeidet sitt. Det er riktig at Bjørvika-utbyggingen er den største byutviklingen i Norge noen sinne, men det må da finnes en masse kulturminner som kunne trenge større oppmerksomhet. Bryggen i Bergen er et godt eksempel i så måte.

Og for å sitere De Vibe, han er nok allerede flere år for sent ute.