Form eller funksjon i Bjørvika?

Det foregår for øyeblikket en heftig diskusjon om Oslos nye byutviklingsprosjekt, Bjørvika, sin framtid. Selv om det helt siden arkitektkonkurransen har vært misnøye i mange deler av befolkningen fikk denne misnøyen en ny ventil da Riksantikvar Jørn Holme gikk ut mot det nye Munch Museet og den planlagte bebyggelsen på Kongsbakken, med den begrunnelse at siktlinjen fra Middelalderparken mot Akershus festning er historisk viktig og bevaringsverdig. Han har fått støtte fra mange hold, og det virker som at felles for all støtten er ønsket om å begrense utviklingen i Bjørvika i kraftig grad. Folk mener at det bygges for mye og for høyt, og særlig det planlagte Munch museet, Lambada og Operakvarteret, tidligere kjent som Barcode, får svi.

Det mange kanskje ikke er klar over er at det for øyeblikket foregår en lignende diskusjon i vårt nabolands hovedstad, nemmelig Stockholm. Der har en planlagt byutvidelse, Norra Station, skapt heftig debatt. Sentralt i debatten ligger to planlagte høyhus, et par tvillingtårn ved navn Tors Torn. Det hele startet da en kvinne under pseudonymet Ester Sand lanserte en underskriftskampanje mot utbyggingen. Begrunnelsene som ble gitt var at tårnene ville komme til å kaste skygge over det historiske byområdet Röda Bergen, og at Röda Bergen selv skulle utvikles. En kort titt her: http://www.yimby.se/2009/12/pressmeddelande-yimby-syn_847.html viser at påstandene rett og slett ikke var riktige. Dessuten viste det seg at ”Ester Sand” selv var boende i Röda Bergen, noe som stiller spørsmål om motivet for underskriftskampanjen var byens beste, eller hennes egen utsikts beste. Men selv om dette ble fastslått er fortsatt mange folk imot utbyggingen. Mange mener at tårnene er for høye og derfor ikke passer inn i Stockholms historiske miljø og skyline, og at det hele vitner om vanvittige ”manhattan drømmer”.

Hvis vi tar som et eksempel en av protestgruppene mot Bjørvika i Norge, ”Tilhengere av Riksantikvarens innsigelser mot Bjørvika”[1], som har 3000 underskrifter og 5300 medlemmer i en Facebook gruppe ser vi at de står for følgende:

Tilhengere av riksantikvarens innsigelser i Bjørvika skrev:

Vi som er enig med riksantikvar Jørn Holme at det ikke skal bygges for høyt og for mye i Bjørvika. Vi som slutter oss til Oslo Byes Vels høringsuttalelse. Vi som er i mot at landskapsamfiet ødelegges, ved å sette opp høyhus i strandkanten. Vi som vil redde Fjordbyen og stoppe Bjørvikamuren. Vi som vil ha en utbygging tilpasset Oslos topografi, kulturhistorie og særegenhet. Vi som vil ha en helhetlig byplanlegging, en utbygging vi kan være stolte av, og som vi med god samvittighet kan overlevere til kommende generasjoner. Vi som vil at politikere og bygningsmyndigheter må stoppe opp og tenke gjennom det hele på nytt.

Disse punktene er stort sett representative for det mange av motstanderne mot Bjørvika mener om utbyggingen. Hvis vi ser nærmere på disse punktene ser vi at av 8 punkter handler så mange som 7 kun om estetiske hensyn. Det ene punktet som er inne på noe annet er at de ønsker en ”helhetlig byplanlegging” men her blir det ikke spesifisert hva en helhetlig byplanlegging innebærer.

Det er dette som er likheten mellom debatten i Oslo og Stockholm. Det eneste som diskuteres er hvordan sluttresultatet kommer til å se ut, mens det er en kraftig mangel på debatt om hvordan området faktisk kommer til å fungere. Veldig mange snakker om høyde, overflatearkitektur og volum, mens det virker som at de gode argumentene for hvorfor utviklingen er lagt opp slik den er sjelden nevnes. Hvis Bjørvika gjennomføres slik planene var lagt opp, vil området når det er ferdig huse 20,000 arbeidsplasser og 5000 mennesker i et område som ligger i gangavstand til Norges største kollektivknutepunkt, Oslo S. De som bor og jobber der vil ha direkte tilgang til kollektivtransport som med flytoget enkelt og bilfritt kan bringe dem til alle steder i både Norge og resten av verden. De vil også ha gangavstand til et bredt utvalg shoppingtilbud. I tillegg til det som allerede ligger i nærområdet, som Oslo City, Byporten, Karl Johan, og småbutikkene på Grønland, planlegges det et stort antall butikker, kafeer og restauranter i gateplan på selve området. I tillegg til det kommer alle de diverse kulturinstitusjonene som skal bygges. Når man legger sammen alt dette vil totalt rundt 30,000 mennesker ha tilhørighet til området, et folketall som tilsvarer innbyggertallet i Norske byer som for eksempel Hamar, Halden eller Moss.[2] Det samme er tilfellet på Norra Station i Stockholm, hvor rundt 5000 boliger og 30,000 arbeidsplasser skal bygges med en tetthetsgrad som er enda høyere enn Bjørvika.[3] Ved å bygge med lav tetthetsgrad, noe som hadde ført til at mye av bygningsmassen ville ha måtte bli bygget andre steder hadde man fått mye mindre utbytte av beliggenheten, noe som vil føre til flere reiser og høyere utslipp av klimagasser.

Så hvorfor er det slik at når utviklingen tydeligvis har så mange positive effekter, at mange velger å overse dette og heller angripe de estetiske delene av utviklingen? En mulighet er at folk rett og slett ikke har nok informasjon om byplanlegging, og at skillet mellom arkitekt, planlegger, utbygger og folket er for stort. Det er ikke ofte man ser et sympatisk ansikt stå fram og svare på spørsmål og formidle hvorfor området er planlagt slik det er. Veldig mye skjer bak lukkede dører og på lukkede møter og dette skaper selvsagt frustrasjon.

København er en by som har sett en kraftig utvikling over de siste 15 årene. En ny metro har blitt bygget, flere nye byområder som Islands brygge og Ørestad, har sprunget opp. Snart skal det også bygges en stor ny byutvidelse med flere høyhus på Carlsbergs gamle fabrikk, midt i sentrum, uten at dette har skapt en debatt som ligner på noe av det vi opplever i Norge og Sverige. Noe av denne litt mer åpne holdningen blant Københanvsborgere kan kanskje krediteres til gruppen Copenhagen X. Copenhagen X er et prosjekt under Dansk Arkitektur Center som jobber med å formidle byutvikling og arkitektur til alle som er interesserte. I tillegg til å arrangere informasjons- og debattmøter tar de folk med på byvandringer. [4] Det de oppnår er at de skaper dialog og dermed forståelse mellom mannen i gata og fagfolk. Folk får informasjon om det som bygges og hvorfor det bygges og stiller derfor sterkere til å delta i debatten.

Det viktigste vi kan gjøre i Oslo for å jobbe for å skape en fruktbar debatt som er basert på rasjonelle argumenter og tanker er først og fremst å informere folk på en åpen og forståelsesfull måte om de faktaene som ligger bak byplanleggingen. Først da kan vi håpe at vi får et saklig debattmiljø hvor diskusjonen handler om hva som faktisk fungerer, og ikke bare hvordan ting ser ut. For til slutt, hvor viktige er egentlig et par etasjer og siktlinjer hvis Bjørvika i værste fall ender opp som en livløs by som kun har mennesker i gaten fra 9 til 4? Det er kanskje ikke så viktig, for da trenger man i alle fall ikke å legge merke til den.


Kilder:
[1] http://bjorvikasfremtid.blogspot.com
[2] http://www.bjorvikautvikling.no/?mids=0
[3] http://www.stockholmbygger.se/stadsutvecklingsomraden/karolinska-norra-station__26
[4] http://www.cphx.dk/