Fremtidsbyen Drammen?

En slik overskrift ville for 15 år siden medført fliring, himling med øynene og nedsettende kommentarer i det meste av landet. I Drammen ville man sett skamfullt ned i bakken. Sånn er det ikke lenger. Tanken på Drammen som en fremtidsby er ikke lenger mer fjern enn tanken på noen anne norsk by som det samme. Kanskje til og med litt mer realistisk, med tanke på den utviklingen Drammen har vært gjennom de siste to tiårene.

Det startet med å få vekk kloakk fra Drammenselva, fortsatte med å få gjennomgangstrafikken ut av sentrum og har fått sin foreløpige kulminasjon i den meget vellykkede (pågående) byutviklingen på Grønland/Union-området.

Det er særlig to områder som nå er interresante i utviklingen av det fremtidige Drammen: Det ene er fjordbyplanene på Lierstranda, som jeg vil komme tilbake til, og det andre, mer aktuelle er Strømsøområdet.

Tidlig i 2010 ble over 40 forslag til det som het idékonkurranse for Strømsø sentrum stilt ut i den gamle jernbanestasjonen (som forøvrig er planlagt opppusset og brukt til sitt opprinnelige formål igjen). Vinnerforslaget ble kåret den 19. april, og viser tydelig hvilken retning byutviklingen bør ta. Forslaget fra Norconsult og Alliance Arkitekter, ”Look to Strømsø”, innebærer en fortetting av området med ca 150%, en stor grad av bilfrie gater, bedre tilknytning til elva og solcellepaneler for å produsere strøm. (Forslaget er supplert av 3 andre forslag med gode elementer som bør tas med i den videre prosessen.) For en utålmodig urbanist skulle helst hele prosessen vært overstått og spaden satt i jorda i går, men sånn er det aldri. Byutvikling er en langsiktig prosess, og man regner ikke med at man vil se de store endringene før om 5-10 år. Det endelige prosjektet som til slutt skal bli fremtidens bydel, bejublet og prisbelønt over hele Europa, må bli et prosjekt alle berørte (kanskje særlig grunneiere) føler eierskap til. Og sånt tar tid.

Vinnerforslaget Look to Strømsø
foto/ill: Norconsult, Alliance Arkitekter

Det andre prosjektet, Fjordbyen på Lierstranda (rett over kommunegrensen til Lier) er mer usikkert om blir realisert. Det er mange hindre som skal overkommes før det nåværende havneområdet blir hjem for opptil 5000 mennesker. Men uavhengig av om Lierstrandaplanene faktisk blir realisert er det flere gode ideer å ta med seg fra den foreløpige planleggingen. For det første er området planlagt med passivhus og obligatorisk tilknytning til fjernvarme (noe som burde være en selvfølge ved alle nye utviklingsprosjekter av en viss størrelse). Et annet veldig interresant grep er hvordan man ser for seg parkering/bilbruk kontra sykkel og kollektivløsninger. Et ”problem” er at det å bruke bli er veldig mye enklere og mer komfortabelt enn sykkel/buss/tog. I veldig mange nye boligbokker er det heis rett ned i parkeringskjeller, noe som gjør det både behagelig og lettvint å ta bilen fremfor å gå til nærmeste holdeplass eller stasjon. Grepet man vurderer på Lierstranda er å samle alle parkeringsområder i tilknytning til kollektivknutepunktet. Videre ser man på muligheten for at alle parkeringsplasser er til utleie framfor å følge med bolig, slik at bilbrukere lettere kan velge bort bilen hvis en annen livssituasjon tilsier det.
Dette er kanskje ikke revolusjonerende tanker, men enkle grep (som forutsetter sterkt medvirkning fra planmyndigheter) som kan stimulere til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og sykkel.

Lierstranda sett fra sør
foto: Lier Kommune

Velkommen til fremtidsbyen Drammen!

Lenker:
Drammens Tidenes dekning av prisutdelingen

Miljøvernminister Erik Solheim snakker om byutvikling under prisutdelingen
Utdrag fra juryens begrunnelse ved juryformann Ellen Hellsten