Bedre informasjon i sentrum

I disse dager planlegger Oslos kollektivfirma, Ruter#, en stor gjennomgang av hele måten de gir informasjon til byens reisende. Skilter skal byttes ut, bussruter skal døpes om, t-banen bytter navn til metro, og det hele skal støpes om i en ny skje for å gjøre det lettere for folk å komme seg rundt. For folk som sjelden eller aldri er i Oslo vil dette være til stor hjelp, ettersom informasjonen du finner om kollektivtransport i Oslo i dag er ganske uoversiktlig. Men sett at du er ny i Oslo, du møter et flott og oversiktlig kollektivnettverk, hvordan vet du hvor du skal ta det? Hva hvis du vil shoppe? Finne et hotell? Se hvor alle museene er? Se om det er noe spennende som går på Operaen? Og hvordan man kommer seg dit? Da må du navigere gjennom en skog av nettsider. En tur inn på en reiselivsguide for å finne ut hva man kan gjøre, så inn på gulesider for å finne ut hvor det ligger, så inn på en annen side for å finne åpningstider, og så inn på trafikanten for å finne raskeste rute. Dette er kanskje vel og bra hvis du sitter hjemme foran datamaskinen, men hva hvis du er ute og går i byen? Det finnes en stor mangel på oversiktelig og enkelt tilgjengelig informasjon over hva som finnes i byens gater. Hvorfor er det slik og hvordan påvirker det de som driver butikk i sentrum?

Kontrasten blir stor hvis man går inn i et hvilket som helst stort kjøpesenter. Her møtes man av store, flotte kart, hvor man kan se nøyaktig hvor alle butikkene og tilbudene i senteret ligger. Vil du handle klær? Da titter du under ”Shopping” i butikkoversikten, finner butikken du vil ha, og ser hvor det er på kartet. Vil du spise? Senteret har 20 restauranter som ligger her, her og der. Enkelt og greit. I noen sentere har man tatt det enda lengre, og satt ut elektroniske informasjonsterminaler med interaktivt kart, og søkefunksjon for butikker. Et eksempel på dette ser man i verdens største kjøpesenter, Dubai Mall, i Dubai. Plassert rundt om kring i senteret finner man flotte touchscreenskjermer hvor du enkelt kan finne fram til det du trenger. Under hver butikk har man beskrivelser og bilder. Klikker du deg inn på kinoen ser du program og priser. Det samme programmet kan man også finne på hjemmesiden deres.


Enkelt og greit å finne fram til det du vil ha på infoterminalen i Dubai Mall.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005.

Det finnes noe lignende for norske byer allerede, kartet på gulesider.no. De har prøvd seg på dette, men fortsatt finnes det en del mangler. Man kan finne adresser, t-banestasjoner, og et brukervennlig kart, men problemet er at man må fortsatt vite hva man skal søke etter for å finne noe. Noe som enkelt nok betyr at du må ha hørt om det du leter etter fra et annet sted før du kan finne det. Det blir derfor vanskelig å bruke siden til å oppdage nye ting. Søker man f. eks på ”Klesbutikk, Karl Johans gate” får man opp 4 butikker, selv om det finnes minst 20 på hele gaten, enda flere hvis man teller med Paleet og Eger. Hvis man klikker på en T-banestasjon kan man få en link til en PDF fil med rutetider, men denne informasjonen er ikke integrert med en søkefunksjon på nettsiden. Buss, trikk og togtider glimrer med sitt fravær.

Tenk om vi hadde et system i Oslo som lignet litt på det man finner i Dubai Mall? Et program du kan finne på internett, på iPhone, og på inforterminaler med touchscreen rundt omkring i byen. Et sted hvor du enkelt kan finne fram til alt som finnes av butikker, underholdning, tjenester, kontorer, og så videre i Oslo gjennom et par enkle søk og tastetrykk. Et nettsted/program med et interaktivt kart over hele byen, hvor du bare ved å klikke på en bygning kan se hva som ligger der, og hvordan raskeste måte å komme deg dit på er. Dette ville ha hjulpet både nye besøkende i Oslo, og folk som har bodd der i mange år.  Men kanskje viktigs av alt, det ville ha gjort Oslo mer konkurransedyktig som handelssted i forhold til kjøpesteder i forstedene.


Fra hjemmesiden til Dubai Mall. Leter du etter noe, er det bare å lete gjennom de forskjellige kategoriene.
Copyright © Emaar Properties PJSC 2005.

I løpet av de siste 50 årene har investorer og firmaer bak store varehus og kjøpesentre brukt store summer på forskning om omgivelsespsykologi. Mye av denne forskningen brukes aktivt i planleggingen av nye store kjøpesentre. Nye prosjekter legges opp slik at de skal bli behagelige, oversiktelige, og lette å navigere. Samtidig har veldig lite av denne tankegangen sunket inn hos de som er ansvarlige for byene våre. Skal du finne fram i en Norsk by for første gang må du være lokalkjent. Skal du finne fram i et kjøpesenter, vel, det er stort sett ikke noe problem.

Etter å ha reist mye selv fant jeg at hvis du er i en ny by og må kjøpe noe, så er den desidert enkleste måten å få tak i det på å stikke til nærmeste kjøpesenter. Hvis ikke risikerer du å måtte traske rundt i timevis for å finne det du leter etter. Jeg mistenker at for mange som kommer til Oslo for første gang, blir opplevelsen den samme. Den enkleste måten å shoppe på blir å bare stikke inn på Oslo City, Byporten, eller Aker Brygge. Hvis du virkelig skal shoppe tar du deg kanskje en tur til Norges største kjøpesenter, Sandvika Storsenter. Her vet du at de har alt, du vet at du kan finne det, og du vet at du slipper å gå rundt og lete.

Hvis Oslo skal styrke bylivet og handelsstanden i gatene, trekke folk vekk fra utkantsentre som Sandvika og Vinterbro, og vokse som en attraktiv turistby er noe av det viktigste de kan gjøre å så fort som mulig få på plass et skikkelig interaktivt informasjonssystem du kan finne på internett, på mobilen og på gaten. Dette er et relativt billig grep som vil gi store resultater med få kostnader.

Systemet burde bygge på et stort interaktivt kart over hele byen, som i praksis ville vært en blanding av kartet i Dubai Mall, kartet på gulesider.no, og trafikanten.no. Reiseruter, kollektivlinjer, og informasjonsbobler burde kunne vises direkte på kartet. Man burde også ha et søkesystem hvor man kan finne fram til alt som finnes i Oslo. Butikker, kinoer, kontorer, helsetjenester, og så videre. Når man har funnet fram til det man vil ha, vil programmet vise deg hvordan du kommer deg dit.

Alle butikker, tjenester, osv som er representert på kartet burde også få sin egen ”profil” som vises i informasjonsboblen som kommer opp når du klikker på deres bedrift på kartet. Denne profilen burde fungere litt som en webside, hvor de selv kan bestemme utseende og innhold. En kino vil kanskje vise filmprogram, et museum vil legge ut åpningstider, en butikk vil kanskje vise tilbud, og et offentlig kontor vil legge ut litt info om hva de driver med.


Et photoshoppet eksempel på hvordan et informasjonssystem for Oslo kan se ut.

Hvordan vil dette fungere i praksis? Si for eksempel at du er en mann fra Trondheim som er på businesstur til Oslo. Du ankommer Oslo S og lurer på hvor hotellet ditt er. Da bare finner du deg fram til nærmeste infoterminal. Med et klikk på skjermen lyser et stort kart over Oslo opp. Du taster inn navnet på hotellet ditt, og programmet viser deg hvor det ligger. Du klikker på hotellet og en informasjonsboble med hotellets profil kommer opp. Her kan du se bilder av hotellet, åpningstider, og priser. Nederst i boblen er det en link som ber programmet vise deg raskeste reiserute. Klikker du på den ser du f. eks T-bane, trikk, buss, raskeste gangrute, eller en kombinasjon. Du kommer på at du trenger en ny koffert, så du klikker deg inn på søkemenyen, velger kategori ”Shopping” så ”Bager, vesker og kofferter” så ”Område: Oslo Sentrum”, og programmet viser deg alle de nærmeste butikkene på kartet. Du klikker på en butikk på Karl Johans Gate, og får opp bilder av butikken, link til butikkens hjemmeside, noen nye tilbud, en kort beskrivelse, samt en link hvor du kan få raskeste reiserute. Så tenker du at du vil ha deg noe å spise før du drar til hotellet. Da bare klikker du deg inn under ”Mat” på søkemenyen, så ”Restauranter”, så f. eks ”Kategori: Kinamat”, ”Prisklasse: middels”, ”Område: Oslo Sentrum”, så kommer alle de nærmeste kinarestaurantene opp på kartet.

Over de siste 40 årene har kjøpesentrene mange steder tatt over posisjonen som handelssted og møteplass som Norges torg, gater og bysentere pleide å ha. Mange mener at dette er en naturlig utvikling, at kjøpesentre representerer fremtiden, mens butikker i bygater er fortiden. Dette er ikke riktig. Byen og det offentlig rom har utrolig mange fantastiske kvaliteter som absolutt er verdt å ta vare på. (Flere enn jeg kan skrive her, men jeg anbefaler alle å lese ”City: Rediscovering the center” av William H. Whyte). Det viktigste er kanskje det at byen er åpen for alle. Uansett hvordan du ser ut, hvilken sosial status du har, og hvordan du oppfører deg har du rett til å oppholde deg i byen så lenge du vil, enten du skal handle eller ikke. I et kjøpesenter vil ledelsen helst at du skal komme deg ut hvis du ikke har et ærend. Et kjøpesenter er ikke et offentig rom, det er et privat rom, og det betyr at eierne kan bestemme hva som skal foregå der. Du kan ikke holde en demonstrasjon i et kjøpesenter, du kan ikke opptre som gateartist i et kjøpesenter, og du kan ikke dele ut flyers i et kjøpesenter. Ikke uten tillatelse fra ledelsen. Disse utrykksformene er avhengige av at vanlige mennesker er til stede og ser på. Ingen står og holder en demonstrasjon ute i skogen. Hvis gatene er tomme for vanlige mennesker, hvem skal da være publikum?


Bogstadveien er en flott bygate, men hvordan skal du vite hvor alle de forskjellige butikkene ligger?
Billde: © 2007 Bjørn Erik Pedersen

Så når byen har så mange gode kvaliteter, hvorfor er kjøpesentrene da bitt så populære? Grunnen til at kjøpesentre er blitt så populære er bare at de har klart å være mer konkurransedyktige. Det er rett og slett lettere å handle i et kjøpesenter enn i et av dagens byområder. Sentrene er kompakte, oversiktelige, har alt du trenger, og du kan kjøre bilen helt inn. Dette har ført til at det er blitt mer attraktivt for butikker og kjeder å etablere seg i sentere. Hvis du etablerer en butikk et senter er du nesten garantert kunder, mens det medfører adskillig større risiko å etablere seg i en bygate. Årsaken til dette er at byene rett og slett ikke har greid å henge med i utviklingen. Dette fører til at folk flest drar til sentrene for å handle. Der investorer og utviklere bak senterkjeder og varehus har brukt millioner på forskning på omgivelsespsykologi rettet mot å gjøre handling enkelt og effektivt, har lite av denne utviklingen sunket inn hos politikere og byplansansvarlige. Norske byer fungerer stort sett som de gjorde for 100 år siden. Det er på tide å innse at man må gjøre noen forandringer. Norske byer må beholde det beste fra byen, samtidig som de lærer av kjøpesentrene. Et av de enkleste og mest effektive trekkene man kan gjøre er å få på plass skikkelige informasjonssystemer over alt som finnes i sentrum, for å gi investorer som ønsker å etablere en butikk i Oslo et annet sted enn Karl Johans gate eller Bogstadveien mer sikkerhet. Bare da kan vi få flere handlende til å ta turen til sentrum for å gjøre innkjøp. Hvis ikke kan vi risikere at livet forsvinner fra byen, og at vi dermed mister det offentlig rommet og livet som byen representer.


Alle bilder er publisert etter tillatelse fra respektive rettighetshavere