Time-Out i Bjørvika?

Søndag 29. august var det igjen åpen dag i Bjørvika. Dette er en ypperlig anledning for både de som er over gjennomsnittlig interresert i utviklingen som foregår der nede, og for helt vanlige folk til å snakke med representanter for utbyggere og diverse involverte offentlige etater.

YIMBY arrangerte en liten vandring i området og kom i den forbindelse over noen av de som er motstandere av utviklingen og de nåværende planene. Noen ekte NIMBYer med andre ord, våre "motstandere".

I løpeseddelen de delte ut er det en rekke påstander jeg her vil gå gjennom.

Er dagens planer bærekraftige?
- Vi bør lytte til eksperter som er uenige i Plan- og bygningsetatens påstander om at maksimal utnyttelse med høyhus og overvekt av kontorarbeidsplasser rundt Oslo S er bærekraftig og tjener byen.

HVilke eksperter menes her? Ingen nevnes.

Det er ikke kontorarbeidsplasser som er poenget såvidt vi kan se. Det er snakk om arealeffektive arbeidsplasser. I selve Operakvarteret (omtalt av motstanderne som Bjørvikamuren) er det omtrent 450 leiligheter, i resten av planområdet er boligandelen rundt 70%.

-Bærekraft må innebære et minstekrav til bo- og miljøkvaliteter for alle, også barnefamilier.

Debatten rundt hvem som skal styre boligbyggingen i Oslo er både viktig og interresant, men neppe særlig relevant spesifikt i denne sammenhengen.

 
Tar planene hensyn til byens historie?
-Riksantikvaren sier at planleggingen hittil har oversett kulturminnenes viktighet

Den tidligere riksantikvaren hadde åpenbart ikke de samme innsigelsene som den nye. Har ikke den tidligere riksantikvaren gjort jobben sin?

-Det foreslåtte kulturhistoriske museet og bebyggelsen rundt gamle Oslo vil bryte med byens særpreg.

Noe av det aller mest særpregede ved Oslo er nettopp den store variasjonen av stilarter som finnes i byen. Det er meningsløst å snakke om et helhetlig særpreg for Oslo.

-Massiv bebyggelse foran Kongsbakken vil blokkere kontakten mellom Middelalderparken med ruinene av det opprinnelige Oslo og fjorden den lå inntil.

Bebyggelsen er ikke massiv, og den bryter ikke kontakten mer enn den allerede har vært brutt i generasjoner.

-Barcode og Lambda vil skape nye fysiske og visulle barriærer mellom byen og fjorden.

Det spiller ingen rolle om et hus har 2 etasjer eller 15 når det gjelder fysiske sperrer. De fysiske sperrene høyhusene og Munch-museet lager er ubetydelige sammenlignet med hva som finnes av sperrer i området nå. Jeg har skrevet det før; Er det virkelig en menneskerettighet å ha utsikt til
fjorden uansett hvor i Oslo man bor? De aller fleste som bor i indre by har det ikke som det er, så at noen får endret, eller mistet sin utsikt er ikke et vektig argument slik jeg ser det. Man kan ikke forvente å ha fri utsikt i 360 grader når man bor i en by.


Hva hindrer i dag fornuftige endringer?
-Hver gang noen krever en ny kurs i Bjørvika får de høre at utbyggingsavtalen pålegger høy utnyttelse og at endringer vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen.

Høy utnyttelse av området er også nedfelt i kommunedelplanen forøvrig. Hvis planen endres må kommunen selv bekoste den infrastrukturen som utbyggerne i dag tar regninga for. Så enkelt.

-Utbyggingsavtalen må oppheves og erstattes av en ny fordi den undergraver demokratiet. Sivilombudsmannen blir nå bedt om å vurdere om avtalen hindrer lovpålagt medvirkning og de folkevalgtes rett til å endre planer i lys av ny innsikt. 

Motstanderne har sovet i timen og ikke kjent sin besøkelsestid. Det er ikke et demokratisk problem. Planprosessen rundt fjorby-prosjektet har vært lang, og det har vært rikelig med tid til å komme med innsigelser og innspill. Hvilken ny innsikt siktes det til? At noen ikke liker endringer i byen?


Etter disse spørsmålene og påstandene kommer forslagene.

Bygg på byens historie
-Vi må videreføre Oslos karakter med lav bebyggelse som et amfi mellom åsene og med fjorden i sentrum. Det betyr nei til høyhus.

Hva med en faktisk begrunnelse?

-Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate gjenskapes.

Såvidt jeg kan se ligger dette krysset (såvidt) utenfor reguleringsområdet.

-Vannspeilet forlenges til Schweigaardsgate for å vise hvor byen opprinnelig lå. Vi må få Akerelva og Hovinbekken tilbake.

Hva med å rive hele gamle Oslo og bygge den opp slik det så ut i middelalderen når man først er i gang? Landhevingen som har foregått i løpet av de siste 1000 år er det vanskelig å gjøre noe med.

-Mer åpenhet i bebyggelsen mellom middelalderparken og fjorden.

I det alternative forslaget (illustrert i løpeseddelen) er det tegnet inn noe som ligner på rekkehus i stedet for kvartalsbebyggelsen som er vedtatt. Sikkert fint for Søndre Nordstrand, ikke fullt så fint for Oslo sentrum.


Knytt byen og fjorden sammen
-Sporene på Oslo S må senkes og området få bebyggelse med gateløp mot fjorden. Slik kan byen og fjorden knyttes sammen. Dagens Planer vil umuliggjøre dette.

YIMBY er helt enige i at en senking (evt. lokk) av sporområdet må være et langsiktig mål. Hvordan dagens planer umuliggjør dette har vi vanskelig for å forstå siden sporområdet ikke ligger inne i de nåværende planene. Dette er uansett et prosjekt med veldig lang tidshorisont.

-Dronning Eufemias gate bør bli en hyggelig bygate, ikke en overdimensjonert trafikkmaskin.

I illustrasjonen foreslår de å gjøre gata 11 meter smalere og å flytte trikken til Operagaten. Dette er et forslag Oslo Sporveier (nå Ruter) har gått sterkt i mot. Trikken bør ligge så nærme de store konsentrasjonene av mennesker som mulig for å gjøre den så attraktiv som mulig.

-Skrinlegg høyblokken Lambda og la neste generasjon vurdere om Munchmuseet bør flyttes fra Tøyen.

De vil ganske enkelt utsette flytting i håp om at man da vil få et annet museumsbygg.

-Kollektivtrafikk og vekst bør fordeles på flere knutepunkter fremfor å hopes opp ved Oslo S.

Hadde det ikke vært for at dette er et meget uredelig argument (tatt i betraktning at gruppene bak "Aksjon Time-Out Bjørvika" er motstandere mot enhver fortetting nærmest noe sted som helst i Oslo) er det ikke så dumt. Men fortetting rundt Oslo S umuliggjør ikke fortetting andre steder. Heldigvis.

Sjøsiden til byens innbyggere
-Etablér park langs sjøkanten. Ikke bare kaikant nd gangvei, men et romslig friområde med en barnevennlig strand. Utbyggingen nær fjorden må trekkes tilbake.

Det er ikke antallet kvadratmeter park som betyr noe, det er kvaliteten på kavdratmetrene som er viktig. Store åpne flater øker ikke kvaliteten på bomiljøet av seg selv. Ligningen Mer park = bedre by er ikke nødvendigvis sann.

-Boligandelen i Bjørvika bør økes med varierende boligtyper, også for barnefamilier

Dette er vi ikke uenige i, med mindre "varierende boligtyper" innebærer rekkehus og eneboliger.


Ta folks engasjement på alvor
-Ny planlegging må baseres på åpenhet, demokrati og reell medvirkning. Utbyggingsavtalen må reforhandles. Staten må finansiere nytt jernbanesystem under Oslo med senking av sporene på Oslo S.

Når utbyggingsmotstanderne holder plansmier og bycharetter etter at planene
er vedtatt i bystyret for å så klage over at de ikke blir hørt er ikke det et demokratisk problem, men et organisatorisk problem, for utbyggingsmotstanderne. YIMBY er som nevnt enige når det gjelder senking av sporene, men vi innser at dette ligger ganske langt fram i tid.

Hvem står så bak denne aksjonen?

Oslo Byes Vel
Gamlebyen beboerforening
Grønland Beboerforeing
Redd fjordbyen - Stopp Bjørvikamuren
Oslo Elveforum
Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo
Tilhengere av riksantikvarens innsigelser i Bjørvika (søk på facebook)