Ny arkitekturpolitikk i Oslo - høringssuttalelse

Utarbeidet av Yimby Norge 15. Oktober 2009

Yimby er svært positiv til at Oslo kommune tar initiativet til en ny arkitekturpolitikk. Vi registrerer med stor glede at hovedstaden er i sterk vekst, og enda større glede over at byens planleggere er samstemte om at denne veksten skal skje ved fortetting av bebygde områder.
Likevel føler vi at det i for liten grad er satt krav til estetikk til utbyggerne i nye prosjekter. Miljø har minst to betydninger og dette føler vi i Yimby at man har tatt for lite hensyn til.

Yimby foreslår at:

- Nye byggeprosjekter skal følge gateløpene og bestå av lukkede kvartaler som tar vare på de private fellesarealene i bakgårdene. Disse er viktige for å skape trygge bilfrie uterom som små kjøkkenhager og lekeplasser, noe som sammen med større leiligheter er viktig for å gjøre områdene attraktive for småbarnsfamilier. En lukket kvartalsstruktur bidrar også til kontinuerlige fasader som leder fram til offentlige møteplasser.
 
- Nybygg legges inntil fortauene for samhandle med gaten og de som ferdes der. Dette skaper et mer bymessig preg enn mye av den senere tids utbyggingsprosjekter. Dagslysforhold opprettholdes tross høyere tetthet ved å ha tilbaketrukne etasjer etter en viss høyde.    

- Takene nyttegjøres i større grad enn hva tilfellet er nå. Yimby ser ingen grunn til at takene i byen ikke kan brukes til takhager, fellesarealer (med de beste solforhold), barnehager og lignende

- Nye gater anlegges med de beste forutsetninger for myke trafikkanter. Betydelig flere gater i sentrum bør omgjøres til gågater. Et mål bør være bilfri Kvadratur innen 2020. Syklistene bør få egene sykkelfelt i gatene for å unngå konflikter med fotgjengere slik det er gjort i en rekke sykkelvennlige byer i Europa som København og Amsterdam. Ledelinje for svaksynte og blinde må anlegges i alle større strøksgater.

- Nye byggeprosjekter har manglet menneskelig skala og kan virke som sterile ”bomaskiner” i stedet for hyggelig bykvartaler. Bygg bør deles opp slik at kontinuerlige monotone fasader blir korte, lange husvegger bør endre karakter med jevne mellomrom. Dette gir gatebildet perspektiv og gjør det lettere å orientere seg, samt gjør byen mer interessant for innbyggere og tilreisende.

- Å tillate enkelte punkthus som bryter med dagens høydebestemmelse på 42 meter/12 etasjer. Høyhus med spennende arkitektur fungerer som lokale landemerker, gir områder identitet og fungerer som spennende kontraster til ”teppebyen”.

- Nybygging av boliger, kontorer og foretninger blandes for å unngå at byen får isolerte kontor/bolig/handels-distrikter. Ved nybygging innenfor ring 3 stilles krav til blandet bruk (så vel som åpne fasader mot gateplanet) for å sikre nye transformerte områder liv på gaten og ikke nødvendiggjør bilbruk.

- Første etasje er som hovedsak gjennomgående åpen og med store vinduer som gir utstillingsplass eller innsyn for lokalene som ideelt sett er kafeer, gallerier, møtelokaler eller butikker. Disse er av offentlig art og bør derfor ha ene innganger mot gaten. Denne typen lokaler trenger byen flere av, det er slike små lokaler som gir byen livet vi ønsker.

- Størrelsen på torg, parker og andre møteplasser begrenses for å hindre kalde og folketomme byrom. Møteplasser og byrom er viktig, men selv disse bør ha et noenlunde urbant/intimt preg.

- Det må stilles strenge krav til energieffektive løsninger i alle nybygg og rehabilitering av eldre bebyggelse. Et mål må være at Oslo kommer i toppsjiktet i Europa. Tilkobling til fjernvarmenett, utskifting av oljefyring og bruk av solcellepanel på sørvendte fasader er virkemidler som må tas i bruk.  

- Byen tar vare på spor fra fortiden. Yimby er for vern av bygninger som bærer på historie. Det betyr likevel ikke at det ikke kan bygges nytt og moderne tett inntil. Blandingsområder med kontraster er spennende og en av de beste kvalitetene med Oslo er nettopp at det er så mye blandet bebyggelse. Dette bidrar til å ta vare på Oslos særpreg.

- Det bør nedfelles reguleringersbestemmelser i nye prosjekter som sikrer at en viss andel av nye leiligheter i den tette byen tilpasses større husholdninger for å hindre lekkasje av småbarnsfamilier ut av byen. Likevel bør det kunne fortettes innenfor eksisterende småhusområder. I slike fortettinger mener Yimby at man bør bygge såkalte ”urbane rekkehus” som vi finner andre steder i Europa. Kjøkkenhager og lekearealer legges bak gatefasaden slik som vi blant annet finner det i Vålerenggata og Danmarks gate i bydel Gamle Oslo. Man oppnår på den måten høyere tetthet samt en mer urban og trivelig strøksidentitet.

- At man ikke åpner for bilbaserte kjøpesentre i byens randsone siden dette bidrar til økt bilbruk og trekker menneskene vekk fra bygatene. De siste årene har vi sett en økning av de etablerte kjedene, mens de unike egendrevene butikkene har druknet i sluket fra butikkgigantene. Kjøpesentre er ikke noen god løsning på avlastning av sentrum, det er derimot tilretteleggelse av butikker på alle gateplan i alle nye transformasjonsområder.