Utskrift fra yimby.no

Ny arkitekturpolitikk i hovedstaden

Skribent: Kjetil Balog
Ny arkitekturpolitikk i Oslo - høringssuttalelse

Utarbeidet av Yimby Norge 15. Oktober 2009

Yimby er svært positiv til at Oslo kommune tar initiativet til en ny arkitekturpolitikk. Vi registrerer med stor glede at hovedstaden er i sterk vekst, og enda større glede over at byens planleggere er samstemte om at denne veksten skal skje ved fortetting av bebygde områder.
Likevel føler vi at det i for liten grad er satt krav til estetikk til utbyggerne i nye prosjekter. Miljø har minst to betydninger og dette føler vi i Yimby at man har tatt for lite hensyn til.

Yimby foreslår at:

- Nye byggeprosjekter skal følge gateløpene og bestå av lukkede kvartaler som tar vare på de private fellesarealene i bakgårdene. Disse er viktige for å skape trygge bilfrie uterom som små kjøkkenhager og lekeplasser, noe som sammen med større leiligheter er viktig for å gjøre områdene attraktive for småbarnsfamilier. En lukket kvartalsstruktur bidrar også til kontinuerlige fasader som leder fram til offentlige møteplasser.
 
- Nybygg legges inntil fortauene for samhandle med gaten og de som ferdes der. Dette skaper et mer bymessig preg enn mye av den senere tids utbyggingsprosjekter. Dagslysforhold opprettholdes tross høyere tetthet ved å ha tilbaketrukne etasjer etter en viss høyde.    

- Takene nyttegjøres i større grad enn hva tilfellet er nå. Yimby ser ingen grunn til at takene i byen ikke kan brukes til takhager, fellesarealer (med de beste solforhold), barnehager og lignende

- Nye gater anlegges med de beste forutsetninger for myke trafikkanter. Betydelig flere gater i sentrum bør omgjøres til gågater. Et mål bør være bilfri Kvadratur innen 2020. Syklistene bør få egene sykkelfelt i gatene for å unngå konflikter med fotgjengere slik det er gjort i en rekke sykkelvennlige byer i Europa som København og Amsterdam. Ledelinje for svaksynte og blinde må anlegges i alle større strøksgater.

- Nye byggeprosjekter har manglet menneskelig skala og kan virke som sterile ”bomaskiner” i stedet for hyggelig bykvartaler. Bygg bør deles opp slik at kontinuerlige monotone fasader blir korte, lange husvegger bør endre karakter med jevne mellomrom. Dette gir gatebildet perspektiv og gjør det lettere å orientere seg, samt gjør byen mer interessant for innbyggere og tilreisende.

- Å tillate enkelte punkthus som bryter med dagens høydebestemmelse på 42 meter/12 etasjer. Høyhus med spennende arkitektur fungerer som lokale landemerker, gir områder identitet og fungerer som spennende kontraster til ”teppebyen”.

- Nybygging av boliger, kontorer og foretninger blandes for å unngå at byen får isolerte kontor/bolig/handels-distrikter. Ved nybygging innenfor ring 3 stilles krav til blandet bruk (så vel som åpne fasader mot gateplanet) for å sikre nye transformerte områder liv på gaten og ikke nødvendiggjør bilbruk.

- Første etasje er som hovedsak gjennomgående åpen og med store vinduer som gir utstillingsplass eller innsyn for lokalene som ideelt sett er kafeer, gallerier, møtelokaler eller butikker. Disse er av offentlig art og bør derfor ha ene innganger mot gaten. Denne typen lokaler trenger byen flere av, det er slike små lokaler som gir byen livet vi ønsker.

- Størrelsen på torg, parker og andre møteplasser begrenses for å hindre kalde og folketomme byrom. Møteplasser og byrom er viktig, men selv disse bør ha et noenlunde urbant/intimt preg.

- Det må stilles strenge krav til energieffektive løsninger i alle nybygg og rehabilitering av eldre bebyggelse. Et mål må være at Oslo kommer i toppsjiktet i Europa. Tilkobling til fjernvarmenett, utskifting av oljefyring og bruk av solcellepanel på sørvendte fasader er virkemidler som må tas i bruk.  

- Byen tar vare på spor fra fortiden. Yimby er for vern av bygninger som bærer på historie. Det betyr likevel ikke at det ikke kan bygges nytt og moderne tett inntil. Blandingsområder med kontraster er spennende og en av de beste kvalitetene med Oslo er nettopp at det er så mye blandet bebyggelse. Dette bidrar til å ta vare på Oslos særpreg.

- Det bør nedfelles reguleringersbestemmelser i nye prosjekter som sikrer at en viss andel av nye leiligheter i den tette byen tilpasses større husholdninger for å hindre lekkasje av småbarnsfamilier ut av byen. Likevel bør det kunne fortettes innenfor eksisterende småhusområder. I slike fortettinger mener Yimby at man bør bygge såkalte ”urbane rekkehus” som vi finner andre steder i Europa. Kjøkkenhager og lekearealer legges bak gatefasaden slik som vi blant annet finner det i Vålerenggata og Danmarks gate i bydel Gamle Oslo. Man oppnår på den måten høyere tetthet samt en mer urban og trivelig strøksidentitet.

- At man ikke åpner for bilbaserte kjøpesentre i byens randsone siden dette bidrar til økt bilbruk og trekker menneskene vekk fra bygatene. De siste årene har vi sett en økning av de etablerte kjedene, mens de unike egendrevene butikkene har druknet i sluket fra butikkgigantene. Kjøpesentre er ikke noen god løsning på avlastning av sentrum, det er derimot tilretteleggelse av butikker på alle gateplan i alle nye transformasjonsområder.

Kjøpesentre, en fiende?

Skribent: Kjetil Balog

Buskerud Storsenter - et eksempel på bilbaserte kjøpesentre
Bilde: eikerbygda.no

Det å være en YIMBY innebefatter en grunnleggende positiv holdning til endringer i sitt nærmiljø. Til fortetting, til høyere utnyttelse av sentrale tomter, rett og slett mer by.

Grunnen til dette er at en tettbygd urban by er bedre for miljøet, legger til rette for mindre bruk av bil, og en rekke andre ting du kan lese mer om her. Det vi derimot ser på med stor skepsis er utbygging av flere boligfelt i byens randsone og bilbaserte kjøpesentre utenfor bysentrene.

Flere steder i landet ligger det planer for utvidelse av slike bilbaserte kjøpesentre i milliard-kronersklassen. Blant disse nevnes Buskerud Storsenter ved Drammen, Kvadrat ved Sandnes og Vinterbro senter ved Tusenfryd i Ås. På slike sentre kan kollektivandelen være så lav som 0,8% (Buskerud Storsenter), mens bilbruken gjerne er godt over 90%.

Til sammenligning kan kjøpesentre i bysentrum ha en kollektivandel fra ca 50% (Drammen sentrum) og opp til ca 70% for Oslo City, som antageligvis er det høyeste i landet. Dette utgjør tusenvis av bilturer hver eneste dag som ikke gjennomføres. Ved storstilte utvidelser blir det nødvendig for sentrene å tiltrekke seg kunder fra stadig større omland. Disse kundestrømmene vil ofte gå på tvers av etablerte kollektivtrasseer og gjør det vanskelig å reise kollektivt til sentrene hvis man skulle ønske det.

Yimby er ikke prinsippielt motstander av kjøpesentere, men er opptatt av at etablering og utvidelse av disse ikke går på bekostning av øvrig forretningsvirksomhet i bysentrum. Et kjøpesenter kan være med på å trekke mennesker til sentrum, og dermed skape positive ringvirkninger for annen virksomhet. Det er særlig viktig at nisjebutikker, som bidrar til et positivt mangfold for innbyggerne, ikke skvises ut av sentrum til fordel for store kjedebutikker.

Kjøpesentre åpner seg i liten grad mot omgivelsene, men "lukker" kundene inne. Vi mener at kjøpesentre må inngå i et større samspill med sine omgivelser, og at butikker med fasader ut mot gata, også må henvende seg mer mot det offentlige rom enn hva tilfellet ofte er i dag. Gjort riktig kan kjøpesentrene være en naturlig utvidelse av byens gågatenett og fungerer som en integrert del av byen rundt.

I Norge er vi heldigvis langt unna tilstandene i mange amerikanske bysentrum. Det som omtales som ”the death of main street”. Å forhindre lignende tilstander i fremtiden krever klare retningslinjer for etablering og utvidelse av bilbaserte kjøpesentre. Både på sentralt og lokalt nivå.

Kilder og referanser for videre lesning

Civitas 2006: ”Tilbake til start? Erfaringer med kjøpesenterstoppen i fire fylker og hos fire kjøpesentereiere”

Buskerud Fylkeskommune 2008: ”Krokstad senterområde – konsekvensutredning og reguleringsplan” Rambøll 2008: ”Ås kommune, kommunedelplan Vinterbro”

Radley Balko 2007: ”The death of main street – Are big chains to blame, or is excessive regulation?”

Hva vil vi med Oslo S?

Skribent: Kjetil Balog

Bilde: Plan- og bygningsetaten

I disse dager begynner høringsprosessen for området rundt Oslo sentralstasjon. Hva skal man bruke dette området til?
Bare sporområdet dekker over 90.000 kvadratmeter. Det er både økonomisk og teknisk svært krevende å utnytte dette arealet, men på samme tid har området et enormt potensiale. Det er nærmest bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke dette mest sentrale området i Oslo til. Forslaget om et nytt høyhus der postens brevsentral i dag ligger gir en liten pekepinn på hva som man minst burde få til om dette området overhodet lar seg utvikle. Området er allerede hjemsted for norges to eneste skyskrapere. Burde de endelig få litt selskap? Og kanskje noen storesøsken.

Galleri Oslo legger også beslag på et område med stort potensiale. Både for nybygging, men ikke minst for en bedre utnyttelse enn i dag. Dagens bussterminal er sprengt, så enten må den flytte, utvide over gata, eller få en total ombygning. Dagens situasjon er uansett ikke holdbar på verken kort eller lengre sikt. 

YIMBY håper å kunne gi et utfyllende og godt høringssvar, men vi trenger din hjelp. Delta i diskusjonen på forumet og kom med innspill. Hva ønsker du å bruke dette området til?

Velkommen til Yimby.no

Skribent: Kjetil Balog
Endelig er tiden kommet for å lansere nettstedet YIMBY.no Yes In My BackYard Norge har som mål at nettstedet skal bli et livlig forum for byutviklingsdebatt, et sted man kan kanalisere sitt engasjement og et sted å møte andre som er interresert i urbanisme og byutvikling.

Vi som en kald februardag møttes i Oslo og stiftet YIMBY Norge er folk med vidt forskjellig bakgrunn og synspunkter på veldig mange ting. Men vi er enige om grunnprinsippene i YIMBY, at tett blandet bebyggelse i sentrumsområder er en fornuftig måte å utvikle byer på. Om det er riktig med skyskrapere i sentrum eller strenge regler for byggehøyder kan vi nok være uenige om, men at det bør bygges tettere, og at det bør tilrettelegges bedre for fotgjengere, syklister og kollektivtransport er vi alle enige om. Og våre synspunkter er på ingen måte spesielle for Yimby.

Yimby Norge er åpen for alle, så lenge de er enige i grunnprinsippene våre slik de er formulert i vårt manifest (les mer her). 
   
Er det noe våre "erkefiender", NIMBYistene har lært oss, er det at antall ikke alltid er avgjørende for utfallet av en sak. Men der de skriker og kun appellerer til følelser som frykt for nye ting, skal vi bidra saklig og positivt inn i byutviklingsdebattene. 

YIMBYs gjennomslagskraft er avhengig av alle våre medlemmer og bidragsytere. Uten deres innsats vil våre sjanser til å vinne frem med våre synspunkter være null. Som en grasrotorganisasjon er vi avhengige av våre medlemmers dugnadsinnsats og frivillige deltakelse.

Sammen skal vi gjøre norske byer bedre!

Hva vil vi med Oslo S?

Skribent: Kjetil Balog

Bilde: Plan- og bygningsetaten

I disse dager begynner høringsprosessen for området rundt Oslo sentralstasjon. Hva skal man bruke dette området til?
Bare sporområdet dekker over 90.000 kvadratmeter. Det er både økonomisk og teknisk svært krevende å utnytte dette arealet, men på samme tid har området et enormt potensiale. Det er nærmest bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke dette mest sentrale området i Oslo til. Forslaget om et nytt høyhus der postens brevsentral i dag ligger gir en liten pekepinn på hva som man minst burde få til om dette området overhodet lar seg utvikle. Området er allerede hjemsted for norges to eneste skyskrapere. Burde de endelig få litt selskap? Og kanskje noen storesøsken.

Galleri Oslo legger også beslag på et område med stort potensiale. Både for nybygging, men ikke minst for en bedre utnyttelse enn i dag. Dagens bussterminal er sprengt, så enten må den flytte, utvide over gata, eller få en total ombygning. Dagens situasjon er uansett ikke holdbar på verken kort eller lengre sikt. 

YIMBY håper å kunne gi et utfyllende og godt høringssvar, men vi trenger din hjelp. Delta i diskusjonen på forumet og kom med innspill. Hva ønsker du å bruke dette området til?